Kronikk skrevet av Jorid Løkken

Det er med stor sorg og beklagelse at vi har vært nødt til å melde AudioPlus AS konkurs, etter nærmere 15 års sammenhengende drift. Årsakene til konkursen er sammensatte og komplekse, men det er klart at en offentlig avtale trolig ville sikret driften. Hovedårsaken er likevel at vi i første halvdel av 2017 hadde et fall i omsetning, samt at vi ikke klarte å redusere kostnadene tilsvarende. Til tross for flere positive tiltak i løpet 2017, snudde ikke trenden med økt omsetning tidsnok.

Vi skapte en privat audiografklinikk-kjede i en tid dette er uhørt, og mange dømte oss nord og ned allerede for 15 år siden. Det ble skapt et lokalt audiograftilbud og totalt 9 audiografstillinger på Støren, Melhus, Stjørdal, Hemne, Trondheim, Steinkjer og Hitra, som betydde mye for 8000 kunder.

I 15 år har jeg jobbet for at autoriserte audiografer skulle kunne inngå avtale med Helfo eller Regionalt Helseforetak. Etter mye arbeid i regi Audiografforbundet, var gleden stor da en samstemt helse- og omsorgskomite på Stortinget, anbefalte at regjeringen skulle se på gjeldende regelverk og utrede muligheten for refusjonsrett på audiograftjenester. Saken ble så sendt over til det norske Helsedepartementet, uten at det skjedde mye. Etter påtrykk fra Audiografforbundet ble det etter hvert avholdt møter med Audiografforbundet, ØNH-foreningen og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Det første møtet brukte ØNH-legene til å trenere saken gjennom å så tvil ved alt som finnes av dokumentasjon på antall hørselshemmede, de satte sågar HUNT-undersøkelsen i tvil. Dette til tross for skriftlige og uforbeholden støtte fra styret i Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi om opprettelse av refusjonsrett på audiograftjenester. I det andre møtet snakket HLF bare om sin egen virksomhet, og minimalt om refusjonsrett på audiograftjenester. HLF gikk med dette ifra et uttalt nøytralt standpunkt til å være direkte imot innføring av refusjonsrett på audiograftjenester. Det er umulig å løfte fram en sak når Norges største brukerorganisasjon er imot, selv om HLF lokalt er klart for. Det er synd at ikke HLF sentralt innså at dette var en historisk sjanse til å ikke bare å fjerne ventelistene og lange reiseveier, men også til å løfte fram audiologien.

I april 2017, snakket helsestatsråd, Bent Høye (H), i Stortingets spørretime om hvilke tiltak regjeringen vil gjøre for mennesker med nedsatt hørselsevne i Norge. Det kom fram liten vilje til å gjøre noe. Det samme ble presentert i statsbudsjett for 2018.

Helsedepartementet er redd for at helsetjenesten for mennesker med nedsatt hørselsfunksjonsevne skal bli ytterligere fragmentert, dersom det opprettes refusjon på audiograftjenester. Hva blir fragmentert?

Mange mennesker med nedsatt hørselsfunksjon har ikke tilgang på denne helsetjenesten lokalt.

Norske kommuner har nok med å lage gode behandlings- og rehabiliteringsforløp for mer alvorlige sykdomstilfeller.

Tidligere ringte en pårørendeperson til meg, og var fortvilet over at vi har vært nødt til å stenge klinikken. Mannen hennes må trolig sykmelde seg, da han nå ikke får tilpasset nye høreapparater så raskt som det var tenkt.

Dersom det hadde vært mulighet for våre kunder å utløse refusjon på audiograftjenester, hadde trolig våre kunder og AudioPlus ikke vært i den situasjonen vi er i dag.

Det oppleves som å få et kraftig spark bak, da generalsekretær Anders Hegre i HLF sentralt, stod på vårt etterutdanningskurs på Gardermoen i november 2017, og oppfordret at vi måtte stå sammen om felles saker, og sikre at brukerne beholder verdens beste formidlerordning på høreapparater gjennom Nav.

HLF er redd for at både offentlige støtteordninger på høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler skal forsvinne ut av Folketrygden, samt at hørselssaken skal komme i bakleksa i forhold til andre helseutfordringer i Norge. Vi må ta grep sammen når Hjelpemiddelmeldingen kommer på bordet, sa Hegre.

Sorry! Vi har kommet i bakleksa for lenge siden, da vi som er en del av hørselsomsorgen ikke evner å stå samlet om felles sak. Vi rykket ytterligere bak i køen da HLF ikke grep sjansen i møtet med Helsedepartementet og anbefalte refusjonsrett på audiograftjenester. Det var da vi hadde sjansen til å få til en endring, og få løftet hørselssaken for nesten 1 million berørte!

Så hvorfor skal vi støtte HLF, når HLF sentralt ikke evner å se behovet for tilgang på lokale audiografer, som ville ha forbedret hørselsomsorgen i Norge betraktelig? Det ligger nå an til at vi etterhvert får amerikanske tilstander, hvor mange brukerne må betale for både tjenester og høreapparater av egen lomme for å slippe å stå 2-3 år i ventekø.

Det oppstår nå et kort vakuum på audiograftilbud i Trøndelag, men klinikkene blir heldigvis drevet videre gjennom eierskifte. Samtid så hører jeg nå at St. Olavs Hospital skal etablere audiograftilbud på Orkanger og Stjørdal, to steder hvor det allerede eksisterer private velfungerende audiografpraksiser.

Hvorfor ikke samarbeide i stedet for å knekke ryggen på de som allerede har satset mye på å skape egen arbeidsplass og etablert et godt tjenestetilbud? Hvorfor kan ikke Helse Midt Norge, i stedet utlyse anbud på leveranse av audiograftjenester, slik det gjøres innenfor andre helsesegment hvor det er behov for å innhente tjenester fra private helsetilbydere?

OPPRYDDING: Jorid Løkken var tilbake på Melhus for å tømme lokalene til AudioPlus i Melhus. To tidligere ansatte tar over lokalene 1. mars. Foto: Gunn Heidi Nakrem