I dag starter OL, og allerede i morgen er det første øvelse for Marit Bjørgen og resten av langrennsdamene. Dermed var det pressekonferanse torsdag. Der måtte Bjørgen stort sett snakke om doping. Det er nok et fokus hun gjerne skulle vært foruten.

Men slik tilstanden i internasjonal idrett har vært i opptakten til OL, er det et umulig ønske. Vi har vært gjennom et sirkus uten like, der det er tatt et slags oppgjør med systematisk doping i russisk idrett. Flere av de beste russiske skiløperne er utestengt fra OL, men dette har pågått helt til OL-ilden ble tent. Så har vi de siste par årene hatt et stort dopingfokus i norsk langrenn, med både astmasaken til Johnsrud Sundby og leppekrem-saken til Johaug. Uten at det har ført til innrømmelse av ukultur av noe slag fra det Norges Skiforbund.

I forkant av OL fikk vi vite at det norske skilandslaget har med store mengder astmamedisin til Sør-Korea, mye mer enn det de andre landene har med seg. Hvorfor de norske utøverne trenger så mye mer behandling enn de andre er uvisst. Det kan hende at Norge bare er flinkere til å utnytte regelverket, men det tar seg uansett ikke bra ut at vi har med mengder av astmamedisin til OL.

Denne uka ble det publisert en tv-dokumentar, der det hevdes at det har vært mye doping i langrenn på 2000-tallet. Over 10.000 prøvesvar er undersøkt. Blant de mistenkelige blodprofilene finner vi 16 norske utøvere. Marit Bjørgen er én av utøverne fra den tiden som fortsatt er aktiv, og det var derfor naturlig at hun ble spurt om dette på pressekonferansen. Og spurt ble hun, i én time. Bjørgen svarte at hun er trygg på at hun ikke har gjort noe galt, og har ingenting å bekymre seg for. Hun vil derfor ikke bruke noe energi på dopingsaken nå. All ære til henne hvis hun klarer å skyve dette til side, men lett kan det ikke være. Uansett hviler det et dopingskygge over OL, nå rett før det tar til.