Et griseliv

I Norge bor det 1,6 millioner slaktegriser. Loven tillater at de lever hele livet i trange betongbinger.

UTELIV PÅ MELHUS: Griser i naturlige omgivelser på Gammelgården Lysklæt, som drives i småskala stil, og fullt økologisk.  Foto: Solveig Tofte

Meninger

Leserinnlegg skrevet av Agnes Solli Tveitane, styremedlem, Grønn Ungdom Trøndelag

I opptakten til ribbesesongen har vi kunnet lese om rystende forhold hos grisebønder i Rogaland. Dette er skrekktilfeller, og langt fra normen i norsk landbruk. Saken bør likevel blåse liv i debatten om hvordan vi behandler produksjonsdyr.

I Norge bor det 1,6 millioner slaktegriser. Loven tillater at de lever hele livet i trange betongbinger. En vanlig slaktegris har krav på under én kvadratmeter plass.

Koser seg i sola ved E6

Grisene på Øya videregående skole har på solkrem slik at de ikke blir solbrente


Disse forholdene står i sterk kontrast til grisens naturlige instinkter. Griser er intelligente og sosiale dyr, med behov for aktivitet, mosjon og lek. De trives i skog og mark, og beveger seg gjerne over store områder.


Når grisene ikke får utløp for sine naturlige behov, kan det oppstå atferdsproblemer som tvangstanker, slagsmål og mobbing.

Både Mattilsynet, EUs veterinærvitenskapelige komité og Rådet for dyreetikk har reist kritikk mot den intensive svineproduksjonen.

De aller fleste bønder er dyktige fagfolk som vil det beste for dyrene sine. Samtidig presses de av et kjøttmarked med uhyre lave priser, og forskrifter som gjør det mulig å holde produksjonsdyr under forhold som vi aldri ville akseptert for kjæledyrene våre.

Også dyrene i landbruket skal leve verdige liv. Ved å skjerpe kravene til veterinærtilsyn, plass og aktivitetsmuligheter kan vi forbedre livsvilkårene for alle husdyr, samtidig som landbruket blir mindre sårbart for skrekktilfeller som vi nå har sett i Rogaland.

Noen bønder går foran, men fortsatt er under 1 prosent av svineproduksjonen økologisk. Grønn Ungdom tror og håper at forbrukerne er villige til å betale litt mer for en ribbe uten bismak.