KOMMENTAR: I dette valget valgte omtrent tre av fire med stemmerett å benytte seg av den. Det betyr at over 800.000 nordmenn valgte å ikke delta i årets valg. Hvorfor gjorde de ikke det?
Mange oppgir praktiske årsaker til at de ikke stemmer, for eksempel at de ikke rakk å dra til stemmelokalet. Men med muligheten til å forhåndsstemme, er det en tynn unnskyldning. De fleste har muligheten til å avgi sin stemme i løpet av den måneden det er forhåndsstemming. Det er en forventning om at man bør stemme, og det er trolig derfor de som ikke stemmer oppgir praktiske problemer som årsaken.
Ved årets valg er det for første gang avgitt over én million forhåndsstemmer, 1.029.014 stemmer for å være nøyaktig. Det utgjør 27,3 prosent av de stemmeberettigede. I Melhus var det 3.166 forhåndsstemmer (26,9 %), og i Midtre Gauldal var det 807 forhåndsstemmer (18,4 %). En forklaring til at det er færre som forhåndsstemmer i Midtre Gauldal er at der var det mulig å stemme både søndag og mandag. I tillegg er andelen pendlere mye høyere i Melhus, og dermed er det mange som ikke er hjemme på valgdagen.
Ifølge valgforskere er det de som ikke er så interessert i politikk og ikke følger med som ikke stemmer. Mange sier også at det ikke betyr noe fra eller til hvem som har makta. Det er ikke overraskende. Og til en viss grad kan jeg forstå dem. Norge er et fredelig land uten de store stridsspørsmålene. Økonomien er grei, og det er ikke krise på noe område. Det er rett og slett ikke avgjørende for folks liv om det er Ap eller Høyre som har statsministeren.
Selv om valgdeltakelsen er på vei nedover i Norge, har vi faktisk høy valgdeltakelse sammenlignet med andre land. Valgkampene er dessuten stort sett siviliserte, politikerne er ikke ufine mot hverandre og ingen betviler valgresultatet etterpå. For mange er det en høytidsdag å avgi sin stemme. Det har de rett i. Det norske systemet fungerer stort sett utmerket.