Vi tåler lite av dyr og vil helst ha alle områder for oss selv, ikke bare i byen men også i hytteområder ved sjøen, i skogen og på fjellet.  Dyrene har ikke mange fristeder igjen.

Det er mulig å rydde opp etter kanadagåsa, rake bort gåsemøkk, bruke løvblåser, plante hekker eller sette opp gjerder for å sperre av parker og strender, så fuglene kan ha sin del og folk en annen.  Forebyggende tiltak mot beiteskader fra grågås kan være skremming, utgjerding/leplanting, endringer av avlingstyper og innhøstingstid, og skjøtsel av øyer, holmer og annen utmark som kan fungere som friområder.  Det finnes andre løsninger, men det enkleste er å drepe.

Når det gjelder påstått smittefare, viser alle studier at det er veldig liten helserisiko med gåsemøkk, og at gåsa ikke er bærer av mange av bakteriene som kan gjøre mennesker syke.  Derimot er det stor helserisiko med vår egen forurensing.

I stedet for å problematisere dyrs naturlige og harmløse adferd bør vi se på vår egen adferd - trafikken som skader og dreper, befolkningsveksten som fører til fortrenging og utrydning av andre arter, forurensing, miljøgifter og forsøpling. Vi tømmer havet for fisk og fyller det med plast som sjøfuglene mater ungene sine med i mangel på naturlig føde.  Det er anslått at over en million sjøfugler dør av marint søppel hvert år, i tillegg til mange andre sjødyr.  Hva blir noe gåsemøkk i forhold?

Gjennom møter med dyr utvikles empati og respekt for dyrene, og det vekkes engasjement og interesse for å ta vare på naturen og vårt sårbare dyreliv. Vi må ikke bli så naturfjerne og blinde for andre arters rettigheter og interesser at vi vil drepe alt som er i veien for oss.

Jenny Rolness

Dyrenes Røst