Under de gylne lakseåra på 1970-tallet, hendte det noe utrolig på Hovin.

Det var mange laksefiskere i sving både på Fosslandet og på Stasjonsøra, som ligger på andre sida av elva noen hundre meter lenger oppe. Arnt Erik Skjøtskift hadde tatt mange lakser der, derfor fikk faren, Arne, også lyst til å få seg en laks ved hjelp av ei spinkel stang han hadde. Arne var uheldig med kastet, og stod der med floket snøre, men likevel hogg laksen på. Laksen gjorde som den ofte gjør - den satte nedover... Arne kunne ikke følge laksen på grunn av floken og terrenget, og derfor kasta han stanga ut i elva slik han ofte hadde gjort med bambusstanga under fiske i Driva i Oppdal.

Vi som fisket nedafor på Fosslandet ble oppmerksom på det som foregikk, og mange begynte å kaste sluk for å få tak i stanga og fisken, som da måtte ligge i djuphølen. Jeg satt lenger nede på øra for å gjøre i stand ei reke med blysøkke, og da jeg var ferdig, tok jeg et kast ut i kulpen rett foran meg. Der ble det feste i noe, og smått om senn kom ei fiskestang til syne med rekeagnet godt surra rundt korka ved handtaket, og det var fisk på stanga fortsatt. Asbjørn Midttømme hadde ei ekstra snelle i sekken, og vi lyktes med å kutte lina på den floka snella som kom opp fra dypet, og skjøtte lina til det nye snøret. Laksen kunne sveives inn, og den var 6 - 7 kilo. Sønnen, Arnt Erik, kom på sykkel via Gaulfossbrua og fikk overlevert både stang og fisk.

Noen mente at det måtte være høyere makter inne i bildet ettersom Skjøtskift var emissær.

Fisken som er avbildet, er en minnegave jeg fikk av den uheldige/heldige fisker på Stasjonsøra.

Ingvar Ree