Norge har over 400 lakseelver og et spesielt internasjonalt ansvar for villaksen. Internasjonalt sett har det aldri vært færre villaks. Også i Norge har vi problemer. Mer enn 100 elver har vært stengt for fiske siden 2010 fordi bestandene ikke tåler beskatning, og sjølaksefisket er kraftig redusert. Antallet villaks som årlig kommer fra havet og inn til norskekysten for å gyte (innsiget), er mer enn halvert siden midten av 80-tallet. I 2013 var innsiget rundt 410.000 villaks. Av disse ble 38 % avlivet i sjø- og elvefisket. Norsk lov understreker at laksebestandene skal bevares, og at det skal være et høstbart overskudd til beste for rettighetshavere og fiskere.

Restriksjoner i fisket

Stengte elver, innkortet sesong og strengere kvoter for hvor mange, hvilken størrelse, og kjønn det kan være på laksen som tas med hjem har redusert beskatningen i mange elver. Sjølaksefisket er mange steder helt borte. Antallet laks som gyter i elvene har endret seg lite fra 1980-tallet. Betydelige restriksjoner i fisket gjør at gytebestandene opprettholdes til tross for sterkt redusert lakseinnsig.

Når krybba er tom, bites hestene

Knapphet på ressurser gir utfordringer og konflikter blant villaksinteressene. Debatten går friskt i mange elver blant sportsfiskere og forvaltningen om man skal forkorte fiskesesongen eller ha normal sesonglengde men med strenge kvoter og gjenutsetting. Noen sportsfiskere argumenterer for at sjølaksefisket bør opphøre fordi en «matlaks» fanget i garn eller not har betydelig mindre økonomisk verdi enn en «sportsfisk» tatt i elv. Fra sjølaksefiskerhold poengteres det at byrdene må deles likt mellom elv og sjø.

Gjenutsetting øker

 Strenge kvoter har medført at flere laks gjenutsettes. Fiskerne må ofte ta et valg mellom å avlive fisken og avslutte fisket, eller sette ut laksen og fortsette fisket. Gjenutsatt laks utgjorde 12 % av elvefangstene i 2013. Samtidig øker aksepten for gjenutsetting. Forskning fra Lakselva i Finnmark viser at det først og fremst er bestandsmessige årsaker til at fiskere frivillig gjenutsetter laks. I noen miljø har det imidlertid etablert seg en standard og forventning blant fiskekompisene om at laksen skal gjenutsettes, selv i bestander som tåler høsting.

Strid om gjenutsetting

Det er to markante ytterpunkt i debatten om gjenutsetting. De som mener at flest mulig fisk bør slippes ut igjen for å sikre gytebestanden og samtidig holde elva åpen for sportsfiskeopplevelser og penger inn i lokaløkonomien. På den andre siden en mer tradisjonell holdning om at gjenutsetting er uetisk og dyreplageri, og at elva bør stenges for fiske om beskatning ikke tåles. I et innlegg i Trønderbladet illustrerer en sportsfisker i Gaula dette: «forvaltningenes stadige nye påfunn kan mistenkes for å være en del av en større plan som går ut på at bygdefiskeren, ungdommen og de tradisjonelle laksefiskerne skal byttes ut med pengesterke folk som betaler store summer for fritt kunne plage laks til døde for egen forlystelses skyld, og kaste utbyttet på elva i etterkant».

Forskning

I to store forskningsprosjekt undersøkes overlevelsen til gjenutsatt laks ved ulik behandling, samt hvordan fiskere og elveeiere forholder seg til endringene i laksefisket. Eksempelvis er den samlede nåverdi av eventuelt tapt fiske i en 10-årsperiode for elveeierne i Verdalselva og Orkla henholdsvis 45 og 221 millioner kr. De siste årene har opptil 150.000 personer fisket laks og lagt igjen om lag 1,2 milliarder kroner årlig i lokalsamfunnene. Antall fiskere ser imidlertid ut til å svinge i takt med fangst og lakseinnsig, og 2013 var et bunnår. I høst gjennomføres en stor spørreundersøkelse som skal gi svar på hvordan laksefiskere i norske elver reagerer på endringene, hva de gjør og hvorfor.

God bestandsstatus

Er bestanden redusert på grunn av andre påvirkninger enn fiske, kan mindre fiske i sjø og elv kompensere for tilbakegangen og skjule dårlig bestandsstatus. En ny kvalitetsnorm for villaks, hjemlet i Naturmangfoldloven, sier at bestandsstatus klassifiseres som god bare når gytebestandsmålet er nådd og det samtidig er et overskudd til normal høsting.

Trusler

Bare 36 % av bestandene har god eller svært god bestandsstatus, ved en vurdering som tar hensyn til at det skal være et normalt høstbart overskudd i bestandene. Menneskelige påvirkningsfaktorer innvirker i stor grad på bestandsstatus og høstbart overskudd. Rømt oppdrettslaks og lakselus er vurdert som ikke-stabiliserte bestandstrusler. Gyrodactylus-parasitten, sur nedbør, kraftreguleringer og fysiske inngrep anses som stabiliserte bestandstrusler. Reduksjon av slike menneskeskapte påvirkningsfaktorer er nødvendig for å få mer laks tilbake kysten og elvene.

Om forfatterne:

Stian Stensland, forsker, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

e-post: stian.stensland@nmbu.no

Eva Thorstad, forsker, Norsk institutt for naturforskning

e-post: eva.thorstad@nina.no

MED FISK: Thomas Taksdal og John Olav Oldren (t.h). Bildet er forøvrig del av merkeprosjektet til NINA. Fisken har fått et merke og gjenusettes i Verdalselva. Foto: Stian Stensland