Seks uker etter siste fødsel var Aina tilbake på jobb. Hun kjeder seg med å være hjemme, forteller hun, og etter tre av de fire fødslene hun har gått gjennom, har hun og mannen, Per Ove Reppe, delt likt på permisjonen.
De deler opp dagene og ukene, slik at arbeids- og familieregnskapet går i balanse.
– Kjedelig å bare være hjemme
Slik har de gjort tre av de fire gangene de har fått barn. I tillegg har Reppe vært aktiv i kommunepolitikken for Arbeiderpartiet, fram til hun fikk jobben som leder for Næringsforeningen i Trondheim (NiT) Midtre Gauldal i desember i fjor.
På mangt et møte i politikken, har Reppe tatt med seg sine små babyer, og hun har kommet raskt i jobb igjen etter fødselen.
– Jeg har alltid vært engasjert, jeg trives med å jobbe. Det er artig å gjøre noe. Jeg synes det er kjedelig å bare være hjemme, sier hun.
Hun blir rastløs av å ikke jobbe.
– Så lenge man har friske barn, ser jeg ingen problemer med det.
Det gjør tydeligvis heller ikke mannen, Per Ove.
– Så klart man er avhengig av at begge ønsker det. Han synes det er helt greit å være delvis hjemme med barna, smiler Aina.
Fortsatt er det mest vanlig at kvinner tar ut størsteparten av foreldrepermisjonen, når man får barn. De første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor, mens far nå har ti uker han må ta ut.
To travle foreldre
Hos familien Midthjell Reppe er det full likestilling. De deler nå permisjonen i to. Mannen Per Ove Reppe driver et tømrerfirma, som han startet opp for to år siden. To travle foreldre, som ofte avløser hverandre i døra.
Aina ser ut til å være en av disse harmoniske, som holder Familien AS i flytsonen, der det hos andre lett kunne ha blitt et salig kaos.
– Det handler jo om planlegging og organisering. Det blir jo bare verre framover, ler hun med tanke på barn som vokser til og skal være med på stadig mer.
Ennå er de ganske små. Kristoffer er sju, Kristine er fire, Karoline er 1,5 mens lille Kalmar er snart tre måneder.
– Det er jo ren logistikk, det å komme seg ut av huset om morgenen. Da foretrekker jeg å ha det klart dagen før.
Hun sier de har blitt flinkere til å planlegge, for hvert barn som har kommet. Planlegging av hverdagen er nødvendig, uten det blir det kaos, slår Aina fast. Og:
– Jeg liker orden og planlegging.
Rolige barn
Men både hun og mannen er avslappede mennesker, og hun sier at begge er lite stressa på det å få nummer fire. Da har man gjort det tre ganger før, det var lite å stresse seg opp over når den fjerde kom.
Så understreker hun også at de har hatt fire ganske rolige unger. Ingen har hatt noen spesielle plager, av type kolikk eller lignende. Kalmar pleier ofte å slå til med en firetimersdupp midt på dagen.
– Det er klart, da har man mer overskudd til å gå ut i jobb også, understreker hun.
Det har ikke vært særlig til reaksjoner fra folk, på at mor og far deler permisjonen likt. Av de som reagerer, er det flest menn som hever på brynene, og de lurer ofte på én ting: Babyen må jo få mat?
Mat får barnet, selv om det er faren som ordner med den, forsikrer Aina leende.
Turte så vidt å søke
Aina utdannet seg som optiker, og jobbet som det i mange år. I årene før hun startet opp næringsforeningen i sin hjemkommune, var hun ansatt i Synsambutikken på Støren. Fra 2006 var hun butikksjef her. Samtidig var hun aktiv i politikken for Arbeiderpartiet.
Hun var klar for noe nytt, og så skulle det startes opp næringsforening i Midtre Gauldal.
– Jeg syntes det var skummelt, og jeg tenkte at jeg egentlig ikke hadde sjans til å få den. Det var nesten så jeg ikke turte å søke.
Midlertidig ordning for næringsrådgiver
En typisk arbeidsdag for Aina finnes ikke. Dagene er veldig variert, og hun sitter sjelden ved kontorpulten gjennom en hel dag.
– Som regel er jeg ute i tre til fire møter hver dag. Jeg er ute og treffer folk. Områder jeg jobber med er kommunen, politikerne, næringslivet, ting som skjer. Nå for tiden er E6 så klart noe vi bruker mye tid på, sier hun.
Hobby? Rydding!
Hun har følt seg godt tatt imot av næringslivet fra dag én, og mener det er tydelig at næringslivet i kommunen ønsket seg en næringsforening. Som støtteressurs har hun fagrådet, hvor dagsorden for foreningen settes.
Hobbyer har ikke fått så stor plass i familiens felles kalender, som henger på kjøkkenveggen i det relativt nybygde huset deres på Soknesmoen.
– Den største hobbyen min er husarbeid og rydding, fastslår hun leende.
Jakt
Interessene til mannen har på mange måter blitt resten av familiens interesser også. 25. september hver høst vet hele familien hva som skjer de neste ukene. Det jaktes. Nå setter de også opp ei egen hytte ved Burusjøen, hvor mannens familie kommer fra.
Ei hytte mannen så klart bygger selv.
– Jeg trives veldig godt som jeg har det, med høyt tempo og ansvar, konstaterer Aina.