Det katolske vinterhalvåret begynte 14.10 og dagen ble kalt «vinternatt», mens sommerhalvåret begynte 14.4. Denne dagen ble kalt «sommermål» eller «sommerdag».
Barbromess
Kulten av Barbara starter ikke før rundt 6-700 e.kr., særlig i Frankrike. Helgenen Barbara var derfor sannsynligvis ikke en historisk person.
Barbromess blir altså feiret til minne om helgenen Sankta Barbara fra Nikomedia (dagens Tyrkia) den fjerde desember i den katolske kirken. I katolsk tradisjon skal Sankta Barbara ha blitt drept i keiser Maximians regjeringstid rundt år 300 e.kr. Sankta Barbara er ikke blant de viktigste helgenene i den katolske kirken, men viktig nok til å få sin egen merkedag.
Jomfruen i tårnet og Rapunsel
Ifølge legenden ble Barbara stengt inne i et tårn av sin hedenske far slik at ingen frier skulle få se henne. Da Barbara konverterte til kristendommen og bestemte seg for å leve som eremitt, ble faren rasende. Han overlot henne til dommerne som dømte henne til døden. Faren ble senere rammet av et lyn som drepte ham.
Sankta Barbara var en av fjorten nødhjelpere i den katolske kirken, og var skytshelgen for alle som stod i fare for å dø plutselig.
Hvis noen skulle tenke at historien om Barbara har likhetstrekk med eventyret om Rapunsel, så stemmer denne antagelsen.
Primstavsymboler
Tårnet er naturligvis ett av symbolene som blir knyttet til Sankta Barbara. Det er likevel ingen fast praksis med tårnsymbolet på norske primstaver. En korsmarkering er vanligst, men et tre og ulike geometriske figurer kan også markere dagen på primstavene.
Med Barbro forsvant solen, og Lucia-natta kom den tilbake, sa folk.
