Sodden, dette trønderske livsblodet, kan spore sin litterære historie helt tilbake til Håkon den Godes saga fra Snorre og Heimskringla. Du husker den fra skolens norsktimer, ikke sant? Den gode Håkon levde i en blodig tid, men historien forteller at han var en fredsæl mann som sørget for å innføre både Gulatingsloven og Frostatingsloven, så hva kan da passe bedre enn at også sodden på en måte er lovfestet? Den har sin egen forskrift som forteller både hva den skal inneholde og hvordan den skal tilberedes. Visste du for eksempel at soddforskriften krever av kjøttkrafta etter kokingen skal stå til klaring i minst halvannen time før den siles og avkjøles? Og at minst halvparten av kjøttet skal komme fra fåreslekta, eller at det ikke nytter å spe farsen med melk? Nei, kremfløte skal det være, ifølge forskriften.

Det er stor enighet om at gulrotbitene ikke skal kokes i soddkrafta, siden den kan bli altfor søt av det, men det finnes ett spørsmål som deler vannene – eller skal vi si deler krafta?: Skal det serveres potet til eller ikke? Sodd er tross alt ikke en grønnsaksmettet rett, bortsett fra en og annen gulrotbit som flyter rundt midt i all kjøttherligheten, så melen, kokt potet til er og blir en god idé. Flatbrød også, selvfølgelig, og aller helst skjenning. Det krever litt å være skikkelig tradisjonell, men det er verdt det til slutt.

Virker all denne kjøttkokingen og -rensingen for voldsom i en travel hverdag? Siden sodden er del av en offentlig merkeordning, har den også fått en offisiell produsent. Det er soddkokerne i Inntrøndelag som har ansvar for å lage og formidle den rette varianten, og etter fylkessammenslåingen er det ikke lenger mulig å diskutere hva som hører til i «nord» og «sør». Dermed blir en snartur til frysedisken et alternativ for tradisjonell fastfood. Bare husk at det egentlig ikke er så krevende å lage sodden selv.

Men til olsok er det bare å heise flagget (offisiell flaggdag, må vite!) og øse opp rikelig med sodd til hver en gjest. Om den er hjemmelaget eller det er den offisielt godkjente fra frysedisken er det ingen som trenger å vite.

SODD

(4 porsjoner)

½ kg grytekjøtt av lam med bein (fårikålkjøtt)

½ kg grytekjøtt av storfe

1 ½ l vann

1 ss salt

800 g potet

5 gulrøtter i biter

Soddboller:

150 g kjøttdeig av lam

150 g kjøttdeig av storfe

1 ts salt

2-3 ss potetmel

¼ ts malt ingefær

¼ ts malt muskat

¼ ts pepper

¾ dl kremfløte

Legg kjøttet i en kjele, hell på kaldt vann og kok opp. Tilsett salt. Senk varmen og la kjøttet trekke i ca. 2 timer, til det løsner fra beina. Fjern skum og urenheter som danner seg på overflaten etter hvert. Ta kjøttet ut av kraften, avkjøl kraften i halvannen time og sil den tilbake i en stor kjele. Rens kjøttet, fjern ben, fett og hinner, og skjær kjøttet i 2x2 cm biter. Rør lammekjøttdeig og salt til det blir seigt. Bland inn potetmel og krydder, og spe med fløte. Form farsen til små boller med teskje og ha dem over i den varme kraften etter hvert. La bollene trekke noen få minutter. De flyter opp når de er ferdige. Kok potetene og gulrøtter hver for seg i lettsaltet vann. Ha kjøttet tilbake i kraften. Server sodden rykende varm med kokte poteter og gulrøtter, og skjenning eller flatbrød.