– Voldtektsscenen er veldig sterk, sier manusforfatter og komponist Brit Inger Granmo Aune som måtte tørke tårer da spelet «12 lod sølv» hadde premiere lørdag kveld.

Godt oppmøte

Lørdag og søndag ble spelet vist tre ganger i alt, og framføringa var på Storbekkøya museumsseter som egner seg godt som arena for dette spelet. Under premieren var det så mange til stede at ekstra benker ble båret inn og mange satte seg på ett av torvtakene for å få sett stykket. Lørdag kveld var det en svært så kjølig sommerkveld, men de aller fleste ble så grepet av spelet at de knapt nok la merke til nordavinden.

Handlinga er svært så relevant selv om den er om Anne Olsdatter Moens kamp mot «øvrigheten» i 1745. Per Gunnar Voll har tatt for seg den sanne historien om Anne som ble voldtatt av en jeger oppe på fjellet, blir gravid og så måtte be både prest og sorenskriver om unnskylding for at barnet ble født utenfor ekteskap. Utsikten var tukthusstraff eller ei bot på 12 lod sølv. Sistnevnte tilsvarte det seks kyr kostet på den tida, og det hadde ikke den fattige familien til Anne råd til. Faren lover henne bort til en bonde i Singsås – noe Anne er helt imot fordi hun er glad i Hans. Redninga blir at Anne og andre overmanner en tyv og får finnerlønn, og hun blir frifunnet av retten.

Publikum ga stående applaus til utøverne, og det var vel fortjent. Utøverne hadde gjort en formidabel innsats, enten det var skuespillere, musikere, kostymesyere, kulissemakere eller dem som hadde for å forberede spelet

Spelet var blitt endret siden det ble oppført for to år siden, og Granmo Aune forteller at det var kommet inn en danser (Sunniva Sætereng) som ga fine sceneoverganger. Profesjonelle musikere deltok, og publikum fikk høre ulike instrumenter. Flere barn deltok i spelet, og deres lek ga en god kontrast til det alvorlige innholdet.

Sorenskrivenskriveren og fogden gjør seg til latter blant folk for sin pompøse oppførsel og harde fordømmelse av bygdefolkets skikker, og dette er med på å tydeliggjøre den store forskjellen mellom by og land.

Kirkas makt

– Jeg synes det er viktig at folk ser hvordan det har vært her til lands, og at det har skjedd en enorm utvikling. Vi setter oss så lett til doms over andre kulturer, og det har vært primitivt her også. Det er litt overraskende at presten i spelet viser seg mild. Prestene hadde all makt over folk på den tida. Dessuten var det himmelvid forskjell mellom den øvre klassen i byen og folk på bygda. En skal også være klar over at folk i Singsås ikke hadde egen kirke på den tida, og måtte gå helt til Haltdalen for å tinge barnedåp, sier Granmo Aune.

Granmo Aune forteller at den mildeste straffa for å ha fått barn utenfor ekteskap på den tida, var å måtte stå i gapestokk utenfor kirka.

– Vi skal være så glade for at vi ikke lever på 1700-tallet, sier Granmo Aune.

Signalet Granmo Aune har fått, er at dette kan ha vært siste gangen spelet er blitt vist fordi utøverne har ytret ønske om en langvarig pause fordi det er tidkrevende å sette opp spelet.

Per Gunnar Voll er forfatter, Brit Inger Granmo Aune har vært manusforfatter og komponist, Marit Todal var instruktør, Ingrid Graftås musikalsk ansvarlig, Sunniva Sætereng koreograf og danser og Margunn Øien var kostymeansvarlig.