Grøset-familien flyttet fra det gamle gårdstunet for å bygge seg nye gårdshus 300 meter nedenfor. Dette skjedde på 1960-talet, og siden ble bygningene stående forlatt. Kun noen uker om sommeren er de i bruk, når familie og slektninger kommer på besøk. Hit arrangerte Melhus historielag vandring torsdag denne uka.

Det var Knut og Anne Jorun Grøset som tok beslutningen om å flytte gårdstunet. Uten modernisering og utbygging av fjøs og bolighus bevarte de det gamle preget som tunet har. Knuts mor flyttet ikke før noen år seinere, men i 1974 dro også hun fra Gamle Grøset. Den gamle trønderlåna fra tidlig på 1800-tallet står akkurat slik som da hun låste døra. Nattpotta er under senga, og på utedoen henger en kalender fra 1971.

Verneverdig

– Vi er glad i de gamle husa, og det er en egen stemning her oppe, sier Knut Grøset. Vernemyndighetene ønsker å frede gårdstunet, men Knut er ikke helt sikker. Det er heller ikke sønnen Even, som eier gården i dag.

– Vi er litt redde for restriksjoner på hva vi kan gjøre, men vi avviser det ikke helt. Vi trenger litt mer tid på oss, sier han.

De har fått offentlige tilskudd til å redde bygningene. En del av fjøskassen holdt på å sige sammen. Her er det skiftet ut tømmerstokker og låven over er jekket på plass. Under bolighuset er det bygd ny steinmur, og nå står restaurering av vinduene for tur. Med gammelt håndverk.

Både Even og brødrene Klas og Jomar har hatt sine timer her oppe.

– Det er et evighetsprosjekt, sier Even.

Et familiested

Hver sommer er det alltid nyslått på tunet. Da kommer Knut sin søster, og flere av familien kommer også for å bo noen dager. Even sier han er glad for å ha dette stedet, og det betyr mye for familien. Han har sans for det gamle, og tror historien har mye å lære oss.

Rundt 50 personer deltok på den historiske vandringa. Leder i Melhus historielag, Bjarne Sommersel, sa det var en god og spesiell opplevelse å være på gården. Mye originalt inventar er tatt vare på, og gamle redskap finnes i uthusa.

Flyttinga av Grøset-gården på 60-tallet markerte et tidsskille i jordbruket. Inn kom traktoren. Og hesten ble satt på stallen, men ble brukt i skogen ennå noen år. Nede på det nye tunet var det mer praktisk for maskiner og nye redskaper, og familien bygde bolighus og fjøs etter den tids behov og standard. Man fikk også dyrkajorda nærmere. Sjøl om gården kom litt lågere i terrenget er utsikten fortsatt stor fra Nordgrenda.