Det blir noe eget å være til stede på selve plassen og få høre historia om de som har bodd der og hvordan livet og hverdagen deres var. I dag er det bare hustuftene igjen etter stua og fjøset i Svenskhaugen. Steinhella som låg foran ytterdøra ligg fremdeles på samme plass og vitner om kampen for tilværelsen oppi den bratte lia. Kveldens historiefortellere var Arnt Engan og Inge Engan.
Satte i stand onkelens stampjordhus
Svenskhaugen var husmannsplass under Bordal Vollan og har fått sitt navn etter svensken Erik Anderson, som var født i ca 1783. Han gifta seg i 1822 med Kari Eriksdatter Bræk, som kom fra husmannsplassen Hynna. De sette seg ned som husmannsfolk og bygde hus langt oppi lia i Svenskhaugen.
En dyktig smed
Erik Anderson var en dyktig smed og for også en del omkring i bygda på arbeid. Det vart litt av et slit for å brødfø seg på husmannsplassen, men litt jord fikk de rydda etter hvert, for å ha noe for å gi til noen få kyr og sauer. Jorda i Svenskhaugen er bratt og sydvendt, noe som var viktig for tidlig vår og mest mulig sol for å få bra avling. Utsikten utover Soknedal er fantastisk i Svenskhaugen, men den var ikke noe å leve av.
Ekteparet var barneløse, men i bygdeboka for Soknedal står det skrevet at en dag vart det satt igjen ei lita jente på 2,5 år på trappa på Svenskhaugen. I kirkeboka for 1836 står det at navnet på jentas mor var Marit. Jenta fikk navnet Maria og fikk først tillatelse til å døpe seg som 19 åring. Maria skulle i 1844 bli gift med Anders Ellevsen Gynnild fra Kåsan. De fortsatte som husmenn i Svenskhaugen, etter at Kari og Erik Anderson gikk bort i 1846 og 1843. Deres tre barn Erik, Gunhild og Ellev hadde barndommen sin i Svenskhaugen.
En kamp for tilværelsen
Mye slit og armod
Det var et svare strev å få nok for til dyra gjennom vinteren. Husmannsfolket i Svenskhaugen hadde i tillegg til jorda på plassen slåtteng helt ned mot elva Sokna. Høyet vart satt i stakk og måtte fraktes oppover de bratte bakkene til Svenskhaugen. Det var ofte kona Maria som måtte trø til å bære heim høy til dyra, når mannen var borte på arbeid. På slutten av livet var hun så arbeidsslitt og skjelven at hun bare orket og legge litt høy i forkleet sitt, før hun tok fatt på bakkene. I 1876 døde Anders Ellefsen, mens Maria levde til 1897. Etter den tid gikk husmannsplassen Svenskhaugen over i historien.