Det blir noe eget å være til stede på selve plassen og få høre historia om de som har bodd der og hvordan livet og hverdagen deres var. I dag er det bare hustuftene igjen etter stua og fjøset i Svenskhaugen. Steinhella som låg foran ytterdøra ligg fremdeles på samme plass og vitner om kampen for tilværelsen oppi den bratte lia. Kveldens historiefortellere var Arnt Engan og Inge Engan.

Svenskhaugen var husmannsplass under Bordal Vollan og har fått sitt navn etter svensken Erik Anderson, som var født i ca 1783. Han gifta seg i 1822 med Kari Eriksdatter Bræk, som kom fra husmannsplassen Hynna. De sette seg ned som husmannsfolk og bygde hus langt oppi lia i Svenskhaugen.

En dyktig smed

Erik Anderson var en dyktig smed og for også en del omkring i bygda på arbeid. Det vart litt av et slit for å brødfø seg på husmannsplassen, men litt jord fikk de rydda etter hvert, for å ha noe for å gi til noen få kyr og sauer. Jorda i Svenskhaugen er bratt og sydvendt, noe som var viktig for tidlig vår og mest mulig sol for å få bra avling. Utsikten utover Soknedal er fantastisk i Svenskhaugen, men den var ikke noe å leve av.

Ekteparet var barneløse, men i bygdeboka for Soknedal står det skrevet at en dag vart det satt igjen ei lita jente på 2,5 år på trappa på Svenskhaugen. I kirkeboka for 1836 står det at navnet på jentas mor var Marit. Jenta fikk navnet Maria og fikk først tillatelse til å døpe seg som 19 åring. Maria skulle i 1844 bli gift med Anders Ellevsen Gynnild fra Kåsan. De fortsatte som husmenn i Svenskhaugen, etter at Kari og Erik Anderson gikk bort i 1846 og 1843. Deres tre barn Erik, Gunhild og Ellev hadde barndommen sin i Svenskhaugen.

Mye slit og armod

Det var et svare strev å få nok for til dyra gjennom vinteren. Husmannsfolket i Svenskhaugen hadde i tillegg til jorda på plassen slåtteng helt ned mot elva Sokna. Høyet vart satt i stakk og måtte fraktes oppover de bratte bakkene til Svenskhaugen. Det var ofte kona Maria som måtte trø til å bære heim høy til dyra, når mannen var borte på arbeid. På slutten av livet var hun så arbeidsslitt og skjelven at hun bare orket og legge litt høy i forkleet sitt, før hun tok fatt på bakkene. I 1876 døde Anders Ellefsen, mens Maria levde til 1897. Etter den tid gikk husmannsplassen Svenskhaugen over i historien.