Utstillinga holdes i Fjøset på Gimsan hos melhuskunstneren Eli Stav, og åpnes på søndag. Tidspunktet er etter kirketid og utstillinga står oppe fram til 10. juni, forteller Stav.
28 tegninger
Onsdag var Øystein Dolmen som er kjent fra Knutsen & Ludvigsen, innom galleriet i Melhus for å henge opp de 28 tegningene som er med i utstillinga. Publikum vil få se tegninger fra den spede starten til den moderne varianten digitaltrykk.
«Grevling i taket» er en velkjent sang fra Knutsen & Ludvigsens side, og grevlinger kryr det av i området rundt Fjøset på Gimsan ifølge Arne Myrvang – ektemannen til Eli Stav og med en yrkeskarriere innen prosjektering av tunneler.
Like ved galleriet ligger Gimsantunnelen, og den ble feiret med Knutsen & Ludvigsens tunnelsang da den ble åpnet. En grevling er også mistenkt for å ha spist opp to av gårdens kaniner, forteller Myrvang.
– En grevling hadde hi under låven, og den snorket sånn, beretter han.
Tidlig start
Dolmen har tegnet siden han var gutt, og han forteller at han i barndommen tegnet på veggen til Trondhjems Konservering. At han er en habil tegner har mange fått øynene opp for, og utstillinga med tegningene er vist flere steder i landet. De svært populære sangene har festet seg i folks bevissthet mens tegningene har gitt et ansikt til karakterene.
71-åringen kan se tilbake på en karriere med en rekke plateutgivelser der flere har fått Spellemannspris, bokutgivelser, teaterforestillinger, konserter og film. Makkeren Gustav Lorentzen gikk bort i 2010. Nå er Dolmen i gang med en animasjonsfilm om tunnelboerne, og filmen skal ha premiere i 2020–50 år etter den første plateutgivelsen.
Tegnet på matpapir
Starten på utstillinga var en forespørsel fra Rockheim om å få vise tegningene.
– Jeg tenkte at jeg ikke kunne det fordi jeg ikke hadde tegningene. For å finne igjen tegningene, spurte jeg folk om å få lete hos dem. Jeg fant tre tegninger i hofteholderskuffa hos mor. 80–90 tegninger klarte jeg å spore opp. De fleste var bare produsert på matpapir og dopapir, og jeg tenkte aldri at jeg skulle ta vare på tegningene da jeg laget dem, forteller Dolmen.
De senere arbeidene som altså startet på papir, er viderebehandlet digitalt. Beskjedent sier han at ei tegning kan bli veldig artig om en får ei bra ramme på den.
– Jeg tenkte om tegningene på samme måte som musikken–jeg synes at jeg har vært veldig heldig som har fått jobbe sammen med flinkere folk selv om jeg ikke kan noter. På en scene hjelper det ikke om alt er perfekt, en må ha kommunikasjon med publikum, sier Dolmen.
Dolmen forteller at de aller første tegningene knyttet til Knutsen & Ludvigsen ble til da en fjernsynsprodusent bad om å få noe å vise fram på skjermen, og Dolmen sier spøkefullt at tegninga viste noe som så ut som to egg.
Om damer
Mens innehaveren av galleriet har spesialisert seg på kvinne-skikkelser og da gjerne med utgangspunkt i sagatida, har menn dominert i Dolmens tegninger, konstaterer Stav. Høvdingen Einar Tambarskjelve hadde for øvrig ættegården på Gimsan.
– Det er politisk riktig at det skal være med damer i tegningene, sier Dolmen og Stav kommenterer at hun nesten ikke har med mannfolk i tegningene hun lager.
Bokbad med mor og datter
Samarbeider med tagger
Dolmen forteller at han gjerne skulle ha vært til stede under åpninga av utstillinga på søndag, men at det ikke lar seg gjøre fordi han er bortreist da. Selv om han er pensjonist, har han travle dager.
– Jeg jobber innimellom sammen med en tagger i Oslo, og har tegnet på ei jernbanevogn. Det er artig å treffe folk fra andre kulturer. Taggeren fortalte meg at jeg først måtte være med på et kurs i hvordan en stikker av fra politiet. Han er blitt tatt mange ganger. Dette er ei side av Knutsen & Ludvigsen som ellers ikke kommer fram, sier Dolmen.