Eller hyllkaku. Vannene skilles allerede ved navnet, kan det virke som. Og ja, jeg vet: Det å skrive svele og lapp i tittelen er som å provosere med vilje og banne i kirken.

Svele er fergemat nede på Vestlandet, og har på en eller annen måte fått monopol som natronhevet surmelkslapp her i landet. Lapper er bymat, ofte lagd med risengrøtsrester og bakepulver. Og skjeibladkaka? Den ligner ganske mye på hyllkake, men lages med egg. Det er ikke det samme, jeg vet det. Det er også dette med størrelsen. Der svelene er små og tykke og lappene er små og tynne, så skal hyllkaka være på størrelse med en asjett og såpass tynn at den kan brettes i to uten å knekke i bretten.

Men det er bare å innse at likhetspunktene er flere enn forskjellene. Hyllkake – la oss for husfredens skyld kalle dem det – er praktstykket og glansnummeret til nøysommelige husmødrene på fjell og ved fjord, og fortjener et historisk tilbakeblikk. Dette er nemlig ur-kaka fremfor noen. Nordmannen før i tida drakk ikke særlig mye vann, for vann var en vanlig smittekilde for sykdom. Det var for øvrig også en av grunnene til den lovpålagte ølbryggingen. Men hadde du ku, så hadde du melk, og hadde du melk, var ikke veien lang til surmelka som tørstedrikke. Og skulle kua gi for mye melk en periode, måtte den gode husmora finne bruk for overskuddsråvaren og sørge for at den ble utnyttet til sitt fulle potensial. Litt grynmjøl, altså byggmjøl, surmelka og natron var det som skulle til for å lage noe å bite i til lørdagskaffen.

Siden hyllkaka lages med nettopp surmelk blir den så saftig at den bevarer god spisekvalitet lenge. Selvfølgelig smaker den best rett fra takka, men en sammenbrettet hyllkake med fyll i midten er turmat som holder overraskende lenge. Ei tiloversbleven hyllkake i matboksen løfter garantert humøret.

Så var det fyllet, da. Egentlig finnes det ikke grenser. Smør og sirup? Ja, takk! Rømme og syltetøy? Ja, hvorfor ikke? Smør og brunost? Åh, ja! Eller bare så enkelt som smør og sukker, og kanskje et bittelite kanelstrø. Kaka i seg selv er såpass nøytral og mager i smaken at den kan ledes i de fleste retninger, men smør og noe søtt er alltid godt på.

De flate tradisjonskakene har til og med klart kunststykket å bli festivalmaten over alt annet. Du trenger ikke gå lenger enn Bondens Marked, en musikkfestival eller selvfølgelig der Bygdekvinnelaget står klar med hyllkakerøre og takke til alle som lar seg lokke av duften. Tradisjonsmaten trumfer alltid ut nymotens smak.

HYLLKAKU

(Stor porsjon)

1 l kulturmelk

1 liter helmelk

1 liter hvetemel

4 dl byggmel

3 ss sukker

2 ts hjortetakksalt

1 ts salt

Rør sammen en tykk og god røre. La den gjerne stå og svelle noen minutter, så blir den lettere å steke. Bruk stor skje eller liten øse og hell røra på smurt takke. (Steikepanne er selvfølgelig et godt alternativ hvis du enten ikke har takke eller ikke gidder finne den frem.) Stek lapper på størrelse med en kaketallerken, brett i to og server med smør og sirup eller rømme og syltetøy.