Jubileumsuka for Støren kirke startet søndag med historisk gudstjeneste, og prostiprest Hans-Ole Sveia var kledd slik en prest ville ha sett ut i 1817. Gudstjenesten var lagt opp så nært det var mulig slik menigheten opplevde en gudstjeneste på den tiden.
Brukte messeskjorte
Gudstjenesten startet med at prostiprest Sveia kom inn i prestekjole med pipekrage. Sveia fortalte menigheten at den svarte prestekjolen egentlig er en embetsdrakt, og at presten iførte seg messeskjorte når gudstjenesten skulle starte. Kirketjener Tore Wolden kledde messeskjorta på prostipresten, og prostipresten understreket at gudstjenesten ikke skulle være et historisk skuespill.
– Det er vanskelig å få til en autentisk gudstjeneste à la 1817. Tenk deg en gudstjeneste der Fader vår ble bedt 6–7 ganger, og prekenen skulle vare maksimalt en time. I 1817 var det større forskjell på folk enn det er i dag, sa Sveia til søndagens frammøtte.
Salmodikon
For 200 år siden fantes det ikke orgel i Støren kirke, og organist Ronny Kjøsen fortalte at det ble spilt på salmodikon for å lære folk å synge salmene riktig. Ingrid Storlimo demonstrerte bruken av et salmodikon (enkelt strykeinstrument). Orgelet kom ikke før i 1905.
– Gudstjenesten var en utpreget salmemesse. Teksten fra Bibelen ble sunget eller messet, forklarte Sveia.
Presten i 1817 sang bibelversene, og det skulle være mange salmer underveis. Midt i gudstjenesten kunne det bli ringt med kirkeklokkene.
Etter gudstjenesten takket sokneprest Oddbjørn Stjern for gudstjenesten, og han sa at det neppe var vanlig med applaus i kirka for 200 år siden, men at han anbefalte at det ble applaus denne gangen.
Klesdrakten
Den hvite messeskjorta er blitt gjenfunnet i Støren kirke, mens den svarte prestekjolen hadde Sveia lånt hos en kollega. Pipekragen er et velkjent syn for mange eldre kirkegjengere.
– Rent formelt har jeg ikke lov til å bruke pipekragen, men jeg gjorde et unntak denne gangen, forteller Sveia.
Med så mye synging i løpet av en gudstjeneste som det var før 1900, kunne det gå hardt utover stemmen til presten. Sveia forteller at fenomenet kalles prestesyken, og innebærer at presten mister stemmen.
Han forteller også at biskopen i 1817 kunne være sarkastisk, og at han ikke ga prestene på Støren god attest.
– Det forteller vel noe om den som var biskop da. Han skulle innvie tre kirker i 1817, og fikk i oppgave å utarbeide ritual siden det ikke fantes noe slikt, sier Sveia.
Både før og etter gudstjenesten var det kirkekaffe utendørs i et telt i regi av diakoniutvalget.
Inviterer deg til mangfoldig jubileumsfeiring
Den historiske gudstjenesten markerte starten på den fyldige jubileumsuka for Støren kirke.