Livet som sjømann ble bok

I 1980 mønstret han av som sjømann. Nå kommer boka. Til jul mønstrer han av som journalist. Da kommer det trolig flere bøker.

HYLLEST TIL SJØMANNEN: Harald Langås fra Gåsbakken mener ungdom i dag får vite for lite om den norske handelsflåten, både under annen verdenskrig og i årene etter. Foto: Øyvind Brostrøm 

New Articles

Harald Langås (62) fra Gåsbakken har aldri ligget på latsida. Derfor har han kunnet bekle titler som postmann, madrasslagerbetjent, FN-soldat, matros, journalist og forfatter. Ei stavkirke har han også på samvittigheten.

Drømte om sjølivet
I begynnelsen av oktober kommer boka Sjømann, en slags reiseskildring fra 10-12 år i sjølivet. - Det er en slags hyllest til sjømannen, innrømmer Harald.Hølondingen reiste ute til sjøs allerede i barneskolen. Gjennom utallige tegninger av svære båter fikk han utløp for noe av eventyrlysten. Gjennom dagdrømmene var pjokken på alle verdens hav. Det lå liksom i kortene at det måtte bli sjømann av ham. - På den tida var den eneste muligheten å komme seg ut i verden, å reise til sjøs. Det var enkelt å få jobb som førstereisgutt, og heldigvis var sjølivet ganske kurant på slutten av 1950-tallet og utover 60-tallet. Haralds møte med båtlivet var kanskje ikke det aller beste. 16 år gammel mønstret han på Bonanza, en Fred Olsen-frakter der miljøet om bord ikke var det aller beste. - Det var fortsatt mange krigsseilere i båtene, og de hadde hatt det tøft. Derfor var det stort alkoholforbruk, og det hendte noen hadde delirium og skulle ta alle. En gang ble jeg angrepet og presset oppi et hjørne i byssa. Heldigvis var han som skulle banke meg så full at han ikke traff med et eneste slag. En matros tok ham opp på dekk og ga ham en omgang, erindrer Harald. Han ble ikke skremt av sin første båt, og selv om det ble en liten dose folkehøgskole og et militært avbrekk med blant annet et halvt år på Gazastripen, fortsatte han som sjømann.

Respekt for skipperen
I 1967 fikk han fast jobb hos skipsreder Wilhelm Wilhelmsen, og han var først lettmatros på M/S Talabot. Her var det mer ordnede forhold. - Det hang nok litt sammen med at en del av de gamle guttene forsvant. Det var streng disiplin. Nesten for mye av det gode. Vi sto med lua i hånda når skipperen kom. Harald mener 1960- og 70-årene var en gullalder for den norske handelsflåten. Flåten var svær, og i en periode prøvde nesten annenhver unggutt seg på sjølivet. Apparatet rundt flåten var også enormt. I 1968 fikk du dagsferske norske aviser i Singapore, og hvor hen du var i verden fikk du inn NRK på kortbølgen. De hadde til og med en egen ønskekonsert for sjøfolket. - Jeg er glad for at jeg fikk oppleve den tida, og jeg angrer ikke en eneste dag. Når det er sagt, angrer jeg heller ikke på at jeg sluttet. Jeg var egentlig mettet. Dessuten hadde jeg kone og to gutter sittende hjemme. Det var liksom på tide å gå i land. Kona Britt Helen traff han da han var postmann ved Oslo 8 og var skjev og skakk etter å bære post rundt til 900 husstander på Kringsjå. Også hun jobbet for Wilhelmsen-rederiet en stund. Før de to var ordentlig sammen, traff de hverandre da båtene deres var i Sydney i Australia samtidig. - Jeg husker at vi var ute og spiste snegler. Første og siste gangen! Britt Helen, som var fra Finnmark, var salongpike og trivdes med det, tross enkelte skippere som tedde seg som Vårherre og vel så det.

Ble voksen på sjøen
Om det var Vårherre som sørget for at det ble barn og giftermål, lar vi seile sin egen sjø i denne sammenhengen. Harald skiftet fra linjeskip til supplybåter. En hobby han hadde med seg, ble dessuten en bigeskjeft. - Jeg har hatt med meg fotoapparatet helt siden den første turen, og det var på mange måter fotograferingen som var drivkraften min. Jeg begynte å selge bilder til blader, og snart forsto jeg at de også ville ha meg til å skrive. Jeg husker min første reportasje til Vi Menn i 1977. Den handlet om livet på en supplybåt. To år senere var han til stede da den store blowouten fant sted i Mexicogulfen. Da fikk han både førstesida og flere sider inni Vi Menn. Den reportasjen henger høyt også i dag. - Du blir voksen av å reise til sjøs, skyter Harald inn. - I alle fall ble jeg et par nummer større. Jeg tror de fleste kommer hjem som mer voksne menn.

Les mer i lørdagsavisa.