- Oppgavene står i kø

Erling Bøhle hadde egentlig tenkt å trekke seg fra melhuspolitikken i høst, men endte opp som ordfører.

VIL UT:Jeg håper jeg kan være en ordfører som er ute i bygda framfor å sitte i kontorstolen, sier Erling Bøhle som er opptatt av å ha en god dialog med opposisjonen. 

Fra arkivet

- Jeg hadde ikke sett på det å bli ordfører som aktuelt, og det var slik at jeg hadde tenkt å gi meg i kommunestyret. Så fikk jeg sterke henstillinger fra AUF og Kvål arbeidersamfunn om å stille opp, og faktisk fra noen i andre politiske parti. Jeg så ikke for meg en plass øverst på lista, forteller Bøhle.

Oppstyret rundt nominasjonsprosessen i Arbeiderpartiet vil han ikke si så mye om, men han synes at det er meget beklagelig at Solfrid Løvseth trakk seg helt ut. Han forstår valget ut fra at det å bli plassert på andreplass var et nederlag.

Nødskrik Det var med et nødskrik at han ble ordfører etter at Arbeiderpartiet hadde kraftig tilbakegang, og mistet fire av 17 plasser. Sammen med Kristelig Folkeparti, SV og Venstre fikk felleslista akkurat nok til å kunne få ordføreren, og kandidaten så ut til å være klar helt fra starten av.

Onsdag hadde Bøhle sin første arbeidsdag i rådhuset. Kontoret han er blitt tildelt, er mindre enn det forrige ordførerkontoret, og det er knapp plass til de besøkende. Skrivebordet er altfor stort, mener Bøhle som heller ikke er særlig fornøyd med kunsten på veggene. Der skal det snart komme opp en akvarell signert Bøhle. På fritida maler Bøhle akvareller, og med et smil om munnen forteller han at den siste ble auksjonert bort på Rosmælen skole i forbindelse med TV-aksjonen for 270 kroner. Den tror han blir mye verdt senere.

Kontoret hans ellers preges av en trist grønnplante og det obligatoriske bildet fra prinsessebryllupet. Både fasttelefonen og mobiltelefonen ringer jevnt og trutt, og Bøhle har allerede hatt henvendelser fra hølondinger som vil ha hjelp til å få opprustet Fylkesveg 695.

Ordførerkjedet

Ordførerkjedet ligger i en hvit gullsmed-eske, men det vet ikke Bøhle da han blir bedt om å finne det fram for fotografering. Bøhle er meget nølende når han skal ta det på, stunda blir kanskje for høytidelig. Ikke har han hvitskjorte, slips eller dressjakke heller. Nei, han tar like godt på seg strikkegenseren under og trer på ordførerkjedet for første gang, og sier at han ikke er noen dresskar. At buksa kan symbolisere at han er jaktinteressert, avviser han kontant og sier at han overhodet ikke går på jakt. Det lengste han har drevet det med våpen er å bli løytnant.

Politikken har i grunnen vært en del av Bøhles liv hele veien. Foreldrene var politisk engasjert, og var tilhenger av Nygaardsvold som de mente fikk for dårlig behandling etter krigen. Erling vokste opp på småbruket Flålykkja på Kvål, og han trådte sine barnesko på Rosmælen skole. Dit var det fire kilometer, men han og den eldre broren tok alle de snarveier som var. Vinterstid tok det fem minutter å gå dit på ski, og en time tilbake. Småbruket var ikke til å leve av for familien, og faren tok seg først jobb som tømmerhogger og siden ble han disponent på Trøndelag Treullfabrikk. Dermed var Erling sikret sommerjobb så lenge han trengte det enten det var hesjing eller barking.

Etter sju år på folkeskolen ble det fem år på Katta i Trondheim fordi det ikke var opptak til realskolen i Melhus det året Erling skulle dit. Deler av denne tida bodde han på hybel på Heimdal fordi veiforbindelsen hjemme var dårlig. Kort tid etter at han som 14-åring meldte seg inn i arbeiderungdomslaget, ble han leder der, og han ble også med i Ungdommens kommunestyre sammen med Per O. Rimolsrønning, Åsmund Snøfugl og Jens Loddgard.

Arbeiderhøvdingen

I 1963 møtte han sambygdingen Martin Tranmæl på landsmøtet.

- Jeg vil ikke si at han var et idol, men jeg så opp til han som kom fra enkle kår i Melhus og ble arbeiderhøvding, sier Bøhle.

Han ser for seg at det må markeres neste år at det er 125 år siden Tranmæl ble født. Samme året kom også Johan Nygaardsvold og Johan Falkberget til, sistnevnte er en forfatter Bøhle gjerne leser.

Etter Katta arbeidet han to år som pressemann, først i Gauldalsposten og siden i Arbeider-Avisa. Hverdagen da opplever han som ubeskrivelig fjern i forhold til det dagens journalister opplever med datamaskin og digitale kamera. I Gauldalsposten kunne det ta to uker før et bilde kom på trykk fordi først måtte filmen utnyttes til siste knips og deretter var det en omstendelig prosess før trykking.

Så ble det militæret, og fortsatt visste ikke Erling hva han ville bli. Da han kikket i avisa, så han mange ledige lærerstillinger langs kysten, og fikk flere av dem da han søkte. Valget falt på Kvenvær skole der han var lærer for fem elever på forskjellige trinn.

- Heldigvis kunne førsteklassingen lese da jeg kom, sier Erling.

Lærerskolen ble neste valg, og i dag kan han ikke forklare hvorfor han søkte lærerskolen på Stord. Kysten fascinerte ham fortsatt, og det ble 18 år på Hitra ungdomsskole. Der gikk for øvrig dagens ordfører i Trondheim.

Godt voksen far

Mens han var på Kvenvær giftet han seg med Wenche fra Trondheim. Etter 13 års ekteskap skulle de endelig bli foreldre. Barnet døde rett etter fødselen, og paret innstilte seg på å bli barnløse. Men så fikk de først datteren Kristin og så sønnen Øystein. Erling var 38 år da han fikk bli far på ordentlig.

I 1988 bestemte Erling og Wenche seg for å flytte tilbake til Kvål for å bygge hus der selv om Erling ikke hadde jobb og det var 18 prosents byggelånsrente.

- Foreldrene mine var blitt gamle, og far hadde kreft. Vi fikk tilbud om tomt. Men det var ei veldig tung beslutning, og jeg hadde mange verv som for eksempel styreleder i Fokus Bank og styreleder for Fillfjorden s-lag. Det var også en omgangskrets å si farvel til. Nå kan jeg ikke si at jeg savner Hitra, men en periode var jeg ofte utover, forteller Erling.

Han satt også i Hitra kommunestyre sammen med dagens ordfører på Hitra, og han fikk to ganger tilbud om å være ordførerkandidat.

- Jeg følte ikke at jeg var hitterværing nok, sier Erling som samtidig vedgår at det politiske miljø i Melhus kanskje ikke er flink nok til å inkludere de nye melhusbyggene.

Rett før familien kom til Melhus, fikk Erling seg jobb som lærer på Flå skole og året etter fast jobb på Rosmælen skole. Tirsdag var siste dag på skolen, og Erling syntes det var veldig spesielt å ta farvel med ungene og kollegene. Om fire år er han 62 år, og da tror han det kan være aktuelt å ta avtalefestet pensjon om han ikke får fortsette som ordfører.

Framover tror han det blir mer enn nok å ta fatt på.

- Oppgavene står i kø, og spørsmålet er hvor mye skal vi tåle å øke lånegjelda. Jeg håper jeg kan være en ordfører som er ute i bygda framfor å sitte i kontorstolen, sier Erling som er opptatt av å ha en god dialog med opposisjonen.

Hobbyer har han også litt tid til, og utover akvarellmaling og lesing, er han glad i å spikke med kniv. Han er medarbeider i bladet "Oppunder fjellbandet" i Holtålen, og har planer om å skrive en artikkel også til denne jula.

Fra arkivet