Kommentaren:

Toralf Engans medaljer

IMPONERENDE: Premiesamlinga til Toralf Engan er litt av et skue.  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Debatt

Jeg er ikke gammel nok til å huske Toralf Engans bragder i hoppbakken, men min sportsgale far har snakket om ham. Ikke alle norske hjem hadde fjernsynsapparat da Engan var på sitt beste tidlig på 1960-tallet. Ikke alle fikk se stilhopperen fra Hølonda som tuktet alle når det gjaldt som mest. Stortalentet lyktes allerede i sitt første internasjonale mesterskap, da han under VM i Zakopane i 1962 tok gull i liten bakke. Rennet ble utsatt fra søndag til onsdag på grunn av stormkast og snøbyger. Engan taklet de vanskelige forholdene best, men etter at han hadde landet som sistemann, måtte han vente i tre timer før den offisielle resultatlista var klar.

Polakken Antoni Jan Laciak tok sølvet, mens favoritten Helmut Recknagel fra Østerrike måtte ta til takke med en tredjeplass.

Engan er en av de mest hedrede trønderske idrettsutøvere, og i første halvdel av 1960-tallet var han vanskelig å slå i hoppbakken.

Han var så overlegen at han gikk ned på farten i de nasjonale rennene. Likevel slo han de andre ned i skistøvlene. I 1962/63 vant han den tysk-østerrikske hoppuka suverent etter seier i tre av fire renn. I 1964 vant han begge rennene under OL i Innsbruck.

Han kastet ofte opp rett før konkurranse. Det betød at spenningsnivået var på plass, og da presterte Engan på sitt beste.

Premiesamlinga er naturlig nok stor etter hølondingens eventyrlige karriere. Selv har han ikke telt alle medaljene. 78-åringen deler nå premiene sine med folket, og har lånt ut det aller meste av samlinga til Hølonda skimuseum. Her kan alle de som er interessert, komme og sette seg bedre inn i Engans meritter. Det er umulig ikke å bli imponert.

Debatt