Han hadde sin beste sesong i Lillehammer-drakta forrige sesong. Likevel valgte Dag-Morten Wehn å forlate klubben i vår og vende tilbake til Trøndelag igjen.

- Jeg har spilt totalt sju sesonger i Lillehammer fordelt over to perioder, der jeg var fem sesonger sammenhengende nå før jeg valgte å flytte hjem igjen. Jeg holdt døren åpen så lenge som mulig, men når det tilbudet jeg til syvende og sist fikk fra klubben var dårligere enn det jeg hadde, ble vi aldri enige, forteller Wehn før han legger til:

- Hadde jeg ventet lengre kunne jeg nok fortsatt å spilt i GET-Ligaen, enten i Lillehammer eller en annen klubb, men for meg var det en prinsippsak etter forrige sesong at jeg ikke skulle ned i lønn med tanke på hvor bra det gikk både for meg selv og resten av laget. Hvis klubben hadde gitt meg det samme tilbudet som jeg hadde året før, hadde jeg nok ganske sikkert fortsatt i Lillehammer og spilt der enda, sier Wehn.

Under forventet standard

Isteden valgte 32-åringen å pakke flyttelasset og vende nesen hjem igjen. Da var det naturlige valget Nidaros, som nå gjør sin 2.sesong i 1.divisjon. Etter forrige sesongs suksess-sesong, der laget kun var minutter opprykk unna til GET-Ligaen, har det blitt tøffere enn ventet for Wehn og hans lagkamerater denne viniteren.

- Jeg vil nok si at det har vært en ganske skuffende sesong for oss så langt, ja, innrømmer han.

- Årsaken til det kan være så mange. Jeg vil ikke skylde på en enkel ting, men det er klart at vi blir nok tatt mer på alvor i år med tanke på fjorårets resultater, samtidig som de andre topplagene (Narvik, Ringerike og Comet) har blitt bedre sammenlignet med i fjor vinter. I tillegg skal vi ikke glemme at vi mistet mange spillere som vi ikke helt har klart å erstatte, understreker han.

- Hva med dine egne prestasjoner?

- I likhet med resten av laget har det kanskje ikke gått helt som forventet. Før sesongen var det noen som mente jeg burde snitte 2.5 mål per kamp på dette nivået, men så enkelt er det ikke. Forskjellen på GET-Ligaen og 1. divisjon er faktisk ikke så stor som folk kanskje tror. Spesielt de beste lagene holder et bra nivå. Jeg hadde en personlig målsetning om å snitte ett mål per kamp og etter 16 kamper og halvspilt sesong er fasiten ni på 16. Det er jeg naturligvis ikke helt fornøyd med, poengterer Wehn selv.

- Skal vi være i nærheten av å kunne blande oss inn i kampen om topp to som får spille kvalifisering til våren, så tror jeg ikke vi har råd til å avgi flere poeng etter nyttår. Vi ligger for langt bak allerede og har gitt bort altfor mange unødvendige poeng i høst. Jeg vil ikke skylde på flaks og marginer heller, men jeg tror med hånda på hjertet at jeg kan si at vi ikke har hatt flaks i en eneste av de kampene vi har vunnet i år. Derimot har følelsen vært stikk motsatt etter flere av de kampene vi har tapt. «Hvordan klarte vi å tape denne kampen?» har ofte vært fellesnevneren i garderoben, sukker Wehn.

- Det kan nok kanskje også ha en sammenheng med at der vi hadde masse marginer med oss i fjor, har det vært mere stang ut denne vinteren, men sånn pleier som regel å jevne seg ut i lengden, er han rask med å legge til.

En annen hverdag

I tillegg til å spille hockey er Wehn en travel mann ved siden av rinken. Han jobber nå 50 % som daglig leder for klubben, kombinert med halv stilling hos Smart Profil på Sandmoen.

- Det er en ganske sesongbasert og fleksibel jobb hos en av klubbens sponsorer, så jeg får det meste så tilrettelagt som mulig med tanke på hockeyen, forklarer han.

- Jobben som daglig leder i Nidaros er krevende. Hadde jeg ikke hatt klubbens styreleder i ryggen, ville dette bortimot vært en umulig oppgave for meg. Man blir ansvarlig for det meste som skjer, både på godt og vondt og fungerer mer som en slags "alt-mulig-mann" enn en daglig leder. Selv når det kommer varer i kiosken blir det jeg som må ta ansvar med å fylle det inn i hyllene, sier han.

- Før den første kampen mot Gjøvik i høst var det noe rot med billettsystemet som måtte fikses og da blir det naturlig at jeg blir den som står ansvarlig. Jeg har faktisk jobbet med administrative oppgaver så seint som en time før kampstart enkelte ganger og det er selvsagt ikke helt optimalt. Det har faktisk vært så ille at enkelte ganger i boksen under kamp har jeg tenkt på sponsoravtaler og tall i høst, avslører han.

Drømmer om sportssjefrolle

Selv om Wehn er tydelig på at han har kommet hjem for å bli og trives godt i Trondheim, har han fortsatt ikke helt slått fra seg tanken om å flytte på seg dersom det skulle komme et tilbud som frister innen ishockeyen den dagen karrieren er over. Men, å flytte på seg for å spille i en annen klubb utelukker han.

- Før var jeg veldig tydelig på at jeg skulle spille til jeg ble 40, men det har jeg slått ifra meg nå. Jeg har nok kanskje nådd toppen av karrieren og blir nok neppe å se på isen så lenge. Jeg har nok kommet hjem for å bli og flytter ikke på meg for å spille i en annen klubb nå. Det kan jeg nærmest utelukke, sier han.

- Hva med en annen jobb innen hockeyen som måtte friste?

- Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli sportssjef på heltid i en klubb, innrømmer han.

- I Lillehammer?

- Ja, hvorfor ikke? Det er en fin klubb som jeg kjenner godt fra før av. Lillehammer er en av få klubber som har heltidsansatt sportssjef i Norge, så det kan på mange måter sies å være drømmejobben. Dersom en slik mulighet hadde dukket opp, ville jeg nok vurdert å flytte tilbake igjen om noen år, sier Wehn.

Savner profesjonaliteten

- Noe av den største forskjellen på GET-Ligaen og 1.divisjon er profesjonaliteten og lønningene i klubbene. Å drive på frivillig basis i Nidaros der man er avhengig av at folk hjelper til på dugnad, var hverdagen en helt annen i Lillehammer. Der hadde vi trening klokka 11 på formiddagen der de best betalte spillerne hadde fri resten av dagen og kunne konsentrerer seg om hockeyen. I Nidaros må vi trene enten på ettermiddagen eller på kveldstid ettersom alle på laget enten studerer eller jobber. For oss som har familie og unger kan det ofte by på utfordringer. De dagene det er som mest hektisk blir det ikke mye tid til familien, forklarer han.

Savner en rik onkel

- Hva tror du må til for at trøndersk hockey igjen skal få et elitelag?

- Med fasit i hånda var det kanskje bra for trøndersk hockey at ikke Nidaros rykket opp i vår. Det tror jeg hadde vært altfor tidlig for klubben, både sportslig og økonomisk. Sånn sett tror jeg det er sunt å vente noen år, understreker Wehn.

- En rik onkel er selvfølgelig noe alle drømmer om. Dagens budsjett på to millioner kroner må nok opp på et tosifret antall dersom vi skulle fått et slagkraftig lag på øverste nivå. Hockeykulturen i byen er jo der. Det er bare å se på publikumstallene våre, men med historikken til både TIK og Rosenborg fra tidligere år så tror jeg nok mange potensielle sponsorer tenker seg om både en og to ganger før de spytter inn penger i trønderhockeyen igjen, sier Wehn.

- I tillegg er jeg ganske sikker på at en ny hall hadde gitt en ny giv hos mange. Det hadde gjort oss vesentlig mer attraktiv både hos andre spillere, samtidig som fasiliteten for publikum hadde blitt langt bedre, avslutter Wehn.

Wehn og Nidaros har nå tatt juleferie før laget møter bunnlaget Gjøvik på bortebane 6. og 7.januar i de to første kampene etter nyttår.