I oktober i fjor ville «alle» ha en bit av Camilla Lund. Under et skøytestevne i Inzell gikk Camilla Lund en 3000-meter som fikk publikum til å gispe og juble i ekstase. Hun perset med åtte sekunder og gikk på utrolige 4.07,3, en tid hun tenkte var umulig etter å ha vært småsyk uka i forkant. 22-åringen tenkte hun var «dum» som stilte til start, men hun kunne alltids bryte om kroppen ikke spilte på lag. Det gjorde den. Slik husker Lund 3000-meteren runde for runde:

- Jeg var avslappet og bare startet. Åpningen var rask og så fikk jeg tida på første runde: 31,3. Og det første jeg tenkte var: «Fuck, det er fort. Det er dumt!». Så gikk jeg en runde til på 31,5. Hæ! 31,5? Så fikk jeg 31,9 på neste runde og da tenkte jeg: Dette er feil, Jonas (treneren) viser feil, forteller hun.

High five med trener

Samtidig som treneren viser tider som Lund helt åpenbart mener er feil, kjenner hun at det flyter godt på langsidene. Og når en treningskamerat roper «4.10» fra sidelinja går det opp for henne at hun er i ferd med å gjøre et løp det lukter svidd av. Da blir hun redd for uhell.

- «Ok, hold deg på beina. Ikke dett», forteller Lund om det som går gjennom hodet hennes.

- Da jeg kom i mål og så 4.07,3, la jeg hendene på hodet, så tok jeg high five med den nederlandske treneren, smiler hun.

Landslagstrener Sondre Skarli i Norge fikk vite om Lunds rekordløp sekunder etter av andre trenere som var tilstede i Inzell.

- Etter løpet gikk jeg tilbake til benken og da hadde jeg allerede fått masse meldinger. Alle hadde fått det med seg og mange i hallen gratulerte meg. Martina Sablikova (tsjekkisk landslagsløper) kom bort til meg og bare «great jobb», forteller Lund stolt.

Alene i mørket

Senere samme kveld gikk hun en tur alene i mørket. Hun boblet fortsatt over av adrenalin og hadde behov for å samle tankene litt.

- Jeg var litt rørt. Jeg er så kritisk til meg selv og tenker alltid at det ikke er godt nok. Og da tenkte jeg bare: «Det var faen meg bra nok! Nå har du gått på 4.07». Og jeg hadde hatt gjort det meste selv og gått mye rundt med høye skuldre, forteller hun.

Samtidig begynte nye tanker å forme seg. Nå ville alle i skøytemiljøet forvente at hun skulle gjenta Inzell-løpet og levere topptider på jevnlig basis. Det presset kjente hun veldig på, likevel gikk hun en 1500-meter til bestenotering neste dag på Inzell-isen og i norgesmesterskapet påfølgende helg tok hun gull på 5.000-meteren og sølv på 3.000-meteren. Lund hadde tilfredsstilt egne og andres forventninger.

- Jeg synes jeg taklet det bra, sier hun nå.

Lund ble tatt ut til VM på Hamar, men hun hadde vært ute av form i en lang periode og stilte i mesterskapet uten forventninger. 22-åringen ble helt sist og fikk nok en nedtur på isen. Hva som utløste formdippen vet hun ikke, kanskje trente hun for hardt tidlig i oppkjøringen. Lund snakker flere ganger om viktigheten av å fylle opp treningsbanken. Med for mange harde økter blir det flere uttak enn innskudd og da forsvinner overskuddet gradvis. Hun foretok flere justeringer for å finne tilbake til godfølelsen på isen, men fant den ikke. Da sesongen var over tok hun seg en lang treningspause til henne å være. Hun var sliten og trengte et avbrekk. 3000-meteren i Inzell ble starten på nedturen, ville hun ikke byttet den med en jevnere og bedre sesong sett under ett.

Landslagstilbud

- Det har betydd ekstremt mye og det er garantert derfor jeg har fått landslagstilbud. Det gir meg en indre tro på meg selv. Når det går trått, så tenker jeg: «Jeg har gått på 4.07». Når jeg har gjort ting riktig og kroppen er på plass, så kan jeg gjøre det. Jeg har alltid tenkt at skøyteløp ikke er noe for meg, jeg skulle heller ha gått på ski eller holdt på med løping. Men der fikk jeg vist det som mange tviler på, at når det klaffer så kan jeg gå et løp i verdensklasse, sier Lund.

I påsken fikk hun altså e-post fra skøyteforbundet med tilbud om landslagsplass på distanse. For Lund kom tilbudet litt ut av det blå etter en tung andre halvdel av sesongen. Treningsiveren kom umiddelbart.

- Jeg vet at jeg har et solid opplegg, en bra treningsgruppe og en god plan. Det betyr veldig, veldig mye. Nesten alt, sier hun.

Kommende sesong er OL-sesong, men det tenker ikke Lund så mye på.

- Muligheten er der selvfølgelig på 3000 og 5000, men det er ikke noe jeg går og tenker på. Sesongen er ikke mislykket om jeg ikke kommer til OL. Jeg må føle meg bra hvis jeg skal til OL, jeg må fortjene det helt og fullt. Det er ikke noe kult å gå rundt i OL-landsbyen og føle at du ikke er god nok. Jeg tenker egentlig lite på VM-, EM- eller NM-medaljer. Jeg har bare lyst til å bli bedre, avslutter hun.