Marit Bjørgen kom rett fra ski-NM på Gålå med to gull, og til Frøsetmarka på Støren for å være trekkplaster på Marit Bjørgen-rennet. Hun har deltatt hvert år alle de seks gangene rennet har blitt arrangert, og dette har vært hennes sesongavslutning.

– Jeg gleder meg alltid til å komme hit. Det er kjempeartig og betyr mye for meg, sa Marit Bjørgen, som nå tar påskeferie i Gauldalen.

Gull til alle

Hun stod ved målstreken og delte ut medaljer til alle de 240 ungene som deltok. Her var det gull til alle, og motivasjonen var stor til å fullføre. Det var klasser opp til 12 år, men alle gikk uten tidtaking.

Det er Støren Sportsklubb og Rognes idrettslag som sammen arrangerer det populære rennet. Dagen før var det konkurranserenn, og der var det også rundt 240 som stilte til start. Snøforholdene var ypperlige, og det er med stor dristighet arrangørene legger rennet så seint som 2. april. Rennleder Martin Ree sier at de ikke har noe valg.

– Datoen må vi bestemme lang tid i forvegen, og det er uaktuelt å ha rennet uten Marit. Derfor må vi vente til hun er ferdig med sesongen. Men vi har egentlig utrolig fine snøforhold i Frøsetmarka, sa Martin Ree.

Hvor mange år igjen?

Tor-Odd Bones intervjuet Marit før rennet, og prøvde å lure henne ut på glattisen med intrikate spørsmål om treningsopplegget før VM i Seefeldt om to år. Marit lo litt, men hun ser bare ett år fram i tida, i alle fall offentlig, til OL i Seoul neste år. Tor-Odd prøvde henne også med noen spørsmål, blant annet om hvor mange kongepokaler hun har.

– Det er vel tre, kanskje fire, sa Marit.

Tor-Odd Bones kom med svaret, nemlig seks. Marit fortalte litt om skigleden sin, og den er tydeligvis viktigere enn å telle pokaler og medaljer.

– Grunnen til at jeg står her i dag er gleden og trivselen med å gå på ski, sa Marit.

Et eventyr

Hun forklarte også hvordan hun kunne komme tilbake som verdens beste skiløper i en alder av 37 år, og etter å ha blitt mamma.

– Jeg har rutine og har holdt på i mange år. Da skal det ikke så mye til for å komme seg opp igjen, sa Marit.

Ordfører Sivert Moen kom også med en hilsen.

– Vi forstår knapt hvilket eventyr vi er med på når vi ser prestasjonene og merittlista di. Jeg er veldig glad for at du lar oss få ta del i dette, sa ordføreren.

Show og spetakkel

Som alltid når det er Marit Bjørgen-renn blir det mye artig utenfor løypa også. Tidligere har det vært showrenn med prolog og jaktstart, men i år ville man prøve noe nytt. Nemlig stafett med bedriftslag. Hele 14 lag stilte til start over fire etapper, og vinnerlaget skulle gå finale mot Marit, som tok alle etappene alene.

Rennlederen beskriver hele seansen som et stort vas, i alle fall for arrangørene som skulle holde rede på løpere og vekslinger og spor og målgang.

– Hos noen slo konkurranseinstinktet voldsomt inn. Vi prøvde å stoppe dem, både med intervju og utsatt veksling, og var inne på tanken om å utstyre noen med barneski. Det gikk litt over styr, men jeg tror publikum hadde det artig, sier rennlederen.

Gikk mot sine egne

– Hvem vant, og hvordan gikk det med Marit?

– Det måtte jo bli familien hennes som vant, det vil si Bjørgen treningssenter. Så Marit måtte konkurrere mot sine egne. Men det var jo egentlig ingen konkurranse. Marit kunne gå med hvilepuls, og likevel dro hun fra. Det var imponerende å se hva som ligger i de frasparkene og stavtakene. Men dette var jo ikke noe norgesmesterskap, så Marit la visst inn et fall mot slutten, og dermed suste treningssenteret forbi, forteller Martin Ree.

Før start antydet Marit at sønnen Marius kanskje ville ta på seg skiene han også og stille til start. Men Marius sovnet i bilen, og seinere på dagen fant han lykken i å plaske i en vanndam på stadion.