Thomas Ekren fra Melhus hadde en lovende sesong som førsteårs senior i fjor. Han innledet sesongen med 18. plass i sprint på Beitostølen, som isolert sett var en strålende plassering i konkurranse mot hele norgeseliten pluss noen utenlandske utøvere. Men han var involvert i et fall, hadde det ikke vært for det tror Ekren at han ville ha gått videre til en semifinale.

Les også: Norge favoritt i Polen

Unggutten fikk i hvert fall bevist for seg selv og andre at han på en toppdag kan være med å kjempe om sterke resultater. I framtida håper han på flere toppdager, for langrennsløperen er fast bestemt på å lykkes i skisporet.

- Sinnsykt artig

Han har lagt et løp som i hvert fall strekker seg fire-fem år framover i tid. De færreste skiløperne slår gjennom med en gang etter overgangen fra junior til senior, unntakene heter Petter Northug jr. og Finn Hågen Krogh. Pluss noen til. Ekren legger gjerne ned flere tusen treningstimer sommer som vinter for å oppnå drømmen.

- Det er sinnsykt artig, da, du får reise rundt både i landet og utlandet. Gå på ski, trene. Jeg føler du lærer mye og det har alltid falt naturlig for meg. Når jeg var mindre var det sykling og ski og boksing, jeg er et konkurransemenneske. Når jeg først har oppnådd så gode resultater som junior, og også litt som senior, så har du lyst til å oppleve dem på nytt. For det gir en sånn god følelse når du har lagt ned så mye arbeid, sier Ekren.

Les også: Oppfordrer til åpenhet om astma i langrenn

Toppidrett koster

Men det er ikke gratis å satse på idrett for utøvere som lever i skyggen av de største stjernene. Skal en ta opp kampen mot de aller beste må en ha utstyr som matcher. Reiser koster også en del, og selv om Ekren får noe støtte gjennom Strindheim og kretslaget, som han er en del av, må han også bruke av oppsparte midler. 21-åringen har fått med seg noen støttespillere, som Sportshuset og Melhus Bil. Hvis andre vil støtte drømmen om en langrennskarriere setter han pris på det.

Les også: Best av nykommerne

- Det hadde vært veldig fint. Hvis noen har lyst til å støtte meg så prøver jeg å bidra tilbake med det jeg kan. Nå har man mye erfaring med trening og litt det å legge opp hverdagen. Det blir som en jobb, du står opp mellom klokka seks og sju, og må legge deg 10-11. Det er om å gjøre en god jobb, det kan sammenliknes. Jeg har hatt smørekurs og tatt med folk ut på ski, forteller han.