På Våttån på Støren har det i uminnelige tider ligget steiner delvis skjult under torva, i en slags formasjon. Ikke godt nok synlig til at noen har tenkt så nøye over det, ikke før Eivind Vik i Støren Museum og Historielag nevnte disse til noen andre, og de begynte å snakke om at det kanskje var sånn at steinene burde vært undersøkt av noen som kan ha peiling på den slags.
– Vi kontaktet NTNU, og Ingrid Ystgaard ble med oppover på befaring. Hun så med en gang at dette er en bygdeborg, og hun sa at funnet er ganske unikt, for det er ikke mange sånne i Trøndelag, forteller Vik.
I Gauldalen er det to kjente bygdeborger til. Den ene ligger på Bjørgen i Midtre Gauldal, og den andre ved Litjstenen på Lundamo i Melhus kommune.
– Men det virker ikke som vi har funnet alle, for det dukker stadig opp nye. Borgen på Litjstenen ble oppdaget så seint som i 2009, forteller Ingrid Ystgaard.
Ystgaard, som er arkeolog og seniorkonsulent ved NTNU Vitenskapsmuseet, tror bygdeborgen på Våttån er fra mellom år 200 og 600
De fleste bygdeborger i Norge kan dateres til jernalderen, som varte fra rundt 500 år før Kristus til 500 år etter. I hele landet er det kartlagt 400 slike borger, hvor ti er i Sør Trøndelag.
Eivind Vik kan fortelle at han har gått mange turer rundt bygdeborgen gjennom årene, men han har aldri visst hva en bygdeborg var. Ystgaard er glad for at de valgte å melde fra om de «merkelige» steinene, og sier at de er veldig avhengige av lokalbefolkningen for å gjøre denne typen funn.
Bygdeborgene var et forsvarsverk, og veldig få av de som er funnet bærer spor etter bosetting. Der er derfor grunn til å tro at de var steder hvor de lokale «småkongene» kunne trekke seg tilbake for beskyttelse, eller for å få oversikt over området.
Nå skal bygdeborgen på Våttån måles opp og kartlegges, og registreres i kulturminneregisteret.
Utover det har ingen rukket å legge noen konkrete planer for stedet ennå, men det er automatisk fredet etter Kulturminneloven, som freder alle funn datert før 1537.