Det er etablert en egen stiftelse, som har fått navnet «Gaula Salmon Fund». Hit skal det strømme penger fra frivillige givere, og avkastninga skal støtte tiltak som gir ei bærekraftig utvikling av Gaula-laksen. Det er ikke satt noen mål eller forventninger for hvor stort fondet skal bli, men stifterne mener det er et stort potensial. De første bidragene fra fondet kan komme neste år.

Per Arneberg i Norwegian Flyfishers Club er én av initiativtakerne. Han opplyser at «Gaula Salmon Fund» er en sjølstendig stiftelse, som vil samarbeide tett med lakseforvaltninga i Gaula. Han gir ros for det gode arbeidet som gjøres i dag.

– Vi ønsker å bidra til å bevare villaksen i Gaula. Den er i verdenstoppen, og med gode tiltak har den store muligheter for å beholde sin viktige posisjon. Dette kommer ikke bare laksefiskerne til gode, men alle slags interesser i hele Gauldalen, fra primærnæringer til sportsforretninger og frisører, sier Per Arneberg.

Gaula Salmon Fund bruker begrepet bærekraftig høsting.

– Betyr dette størst mulig gjenutsetting?

– Vi ønsker ingen 100 prosent catch and release. Men vi bidrar gjerne til å endre holdninga til hvor mange og hvilken fisk man høster. En laks på 15 til 20 kilo har større betydning i reproduksjonen enn på middagsbordet. Her passer mindre laks bedre, og kvalitetsmessig er de også bedre egnet på bordet. Men vi er varsom med å tråkke på andres tær. Vi ønsker samarbeid, og tror det finnes midler som kan komme villaksen i Gaula til nytte, sier Arneberg.

Nå ønsker Gaula Salmon Fund å få så mange medlemmer som mulig. De har ei nettside under etablering, og foreløpig er den engelskspråklig. Den vil snart også komme i norsk versjon.

– Hvem er det dere henvender dere til?

– Det er nær sagt alle. Vi anser oss for å være en grasrotbevegelse, og henvender oss til grunneiere, fiskere, lokale støttespillere og næringsdrivende. Vi setter ingen minimumsbeløp på donasjoner, forklarer Per Arneberg.

De har satt opp mål for hvilke tiltak de ønsker å støtte.

– I første omgang kan det bli aktuelt å bidra til bedre oppsyn og informasjon til laksefiskere. Vi ønsker også å bidra til bedre registrering av laksen i Gaula, for eksempel ved fisketellinger. Neste år blir det telling av laksen forbi Støren, og vi ser gjerne for oss flere tellestasjoner i elva. På litt lengre sikt kan vi gå inn med penger og personressurser til andre tiltak, for eksempel frikjøp av kilnotfiskerne i Trondheimsfjorden, slik det var fra 2004 til 2009. Vi kan også tenke oss å jobbe mot oppdrettsnæringa, for å få til en mer bærekraftig oppdrettsindustri.

Mange forskjellige aktører og interesser deltok på et informasjonsmøte rundt oppstarten av Gaula Salmon Fund i sommer. Nå er et styre kommet på plass, og består av Per Arneberg, Enrico Cristiani, Jakob Winsnes, Svein Andersen, Unni Nordhammer og Lars Nilsen.

Torstein Rognes i Gaula fiskeforvaltning ser positivt på det nye fondet for Gaula-laksen.

– Dette er et prisverdig tiltak. Det viser et sterkt engasjement for Gaula-laksen, og det er positivt, sier Rognes.

– Ser du behovet for økt oppsyn og informasjon?

– Ja, absolutt. Gaula er et stort vassdrag, og det er krevende å utføre oppsyn. Dette er et viktig arbeid, og økte ressurser er veldig bra, sier Rognes.