Målet med prosjektet er å finne ut om laksen tar skade av «fang og slipp»-fiske eller ikke. I tillegg håper de å finne ut om det er noen forskjell på laks tatt med mark og flue.

– Vi har kommet i gang med radiomerking, men det har vært en litt treg start, sier Uglem.

Så langt har de merket ni laks. Fem av disse ble tatt på mark og fire på flue. I tillegg til å merke fisk i elva, radiomerker de også laks på Agdenes. Disse fungerer som en kontrollgruppe, og følges nøye når de går opp i de trønderske lakseelvene.

En tidligere undersøkelse som ble gjort i Altaelva viste at 97 prosent av gjenutsatt laks var i live utpå høsten.

Lokalt samarbeid

NINA har alliert seg med flere valdeiere og lokale fiskere i elva for å få hjelp til å merke fisken. Torgeir Havn er én av totalt fire merkere som er med fiskerne ut i elva.

– Det er ikke så mye å gjøre her når de ikke får fisk, sier han.

Hans sommer går med til å sitte i elva og vente på at noen får laks. Om fiskeren da velger å sette den ut igjen, fester han først en liten radiosender på ryggen til laksen. Senderen har en rekkevidde på 500 til 1000 meter og har en batteritid på 200 dager. Hver sender har sin egen frekvens og kode, slik at de kan identifisere de forskjellige fiskene.

Hvis fiskeren derimot vil beholde laksen, har ikke Havn annet å gjøre enn å sette seg ned med en ny kopp kaffe.

Etterlengtet studie

For i det hele tatt å ha laks å merke, er NINA avhengige av et godt samarbeid med fiskerne.

– De er stort sett veldig positive, sier Havn.

Én av de som liker prosjektet, er Saulius Satas. Han er opprinnelig fra Litauen, men bor nå i Irland.

– It’s a long awaited project, sier han.

Satas forteller at et lignende prosjekt i Irland har vist at mye av fisken som settes tilbake overlever, så fremt den håndteres bra. I Irland og England, hvor Satas som regel fisker, er det i stor grad kun tillatt med fang og slipp-fiske. I Gaula ble 26 prosent av laksen satt tilbake. Dette er langt over snittet i Norge. Selv om merkingsprosjektet med tid skulle vise at metoden i stor grad ikke er skadelig for fisken, tviler Satas på at metoden vil få noen oppblomstring her i landet.

- Nordmenn liker ikke fang og slipp, sier han.

NINA håper å merke 50 laks med en slik radiosender i løpet av året. Hver fisk har sin egen frekvens og kode, slik at de kan identifiseres i elven. Foto: Petter Fløttum
Torgeir Havn bruker sommerferien på å radiomerke laks for NINA. Foto: Petter Fløttum
Ingebrigt Uglem er leder for NINAs laksemerkingsprosjekt. Foto: Petter Fløttum