KULTURKALENDEREN 
LOKALGUIDEN 
- Jeg var inne til semien var over. Da måtte jeg gå ut. Men jeg så på kroppsspråket hennes at det kunne gå veien, forteller Ola, som ser OL hjemme på Rognes.
Likevel vet han at alt kan skje i en sprintfinale, og uhell kan ødelegge både for seg selv og de andre. Det hadde han ikke nerver til å sitte i ro å se på. Han skjønte at det hadde blitt gull da meldingene røy inn på mobiltelefonen.
Godt å se
Det er godt for pappa å se at Marit endelig lykkes med det store målet. Han har sett hvor vondt hun har hatt det, men aldri vært i tvil om at hun ville reise seg igjen.
Han har snakker med Marit på telefon innimellom, og det har ikke helt gått opp for verken henne eller pappa hvor stort dette virkelig er. Hun fortalte at hun var usikker på formen foran Duathon, men det gikk seg til i løpet av konkurransen.
Nøktern
På spørsmål om hva han synes om medaljefangsten så lang, svarer han så nøkternt bare en Rognesbygg kan.
- Det må da være brukbart det der.
Enda fler gull
Ola vet fremdeles ikke om Marit stiller til start i mandagens sprintstafett. Dersom hun er med, regner han med at han skal klare å sitte foran skjermen hele veien.
Faren forteller at det tar på for Marit å vinne gull, ikke bare i sporet, men med alt oppstyret rundt. Han har tro på flere gull, og håper at det kommer i stafetten.
|
|
