KULTURKALENDEREN 
LOKALGUIDEN 
Det kan være i de trønderske lakseelvene villaksen kan overleve lengst, mener NINA-forsker Torbjørn Forseth.
- De trønderske lakseelvene kan bli den siste skanse for villaksen i Norge, sier Torbjørn Forseth, forsker fra Norsk institutt for naturforskning (Nina).
I sin tale til konferansen Laks og verdiskaping på Rica Hell onsdag snakket han om framtiden til den norske villaksstammen. På en prognose for 2100 viser Forseth en andel på villaks i sørtrønderske lakselever på i overkant av 75 prosent. Det er den høyeste andelen i Norge med unntak av Finnmark.
Ikke sårbare
- Sårbarheten i disse elvene er lav, sier Forseth.
Men bildet han og Janne Sollie fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) tegnet for de 175 deltakerne under konferansen, er negativt.
Den største trusselen for villaksen i de norske elvene er rømt oppdrettslaks og lakselus som blir stadig mer resistent.
- Disse truslene er langt fra å være under kontroll, sier Forseth.
Av Norges 450 villaksbestander er det 45 som er utryddet, og 150 som står i fare for utryddelse.
- 21 millioner oppdrettslaks kan ha rømt i løpet av ni år. Til sammenlikning går det fire millioner villaks inn til norskekysten den samme perioden, sier Janne Sollie.
Hun forteller at disse tallene kan være lavere enn realiteten, og innrømmer at hun ikke er noen optimist på den norske villaksstammens vegne.
Kjemper for Gaula-fisket
Ordfører Erling Lenvik forteller at en kortere sesong kan få store konsekvenser for flere næringer i Gauldalen.
- Vi må få beholde en fiskesesong på tre måneder. Noe annet vil få konsekvenser for mange. Det kan føre til stans i positive utvikling innen mange næringer, sier ordfører i Midtre Gauldal, Erling Lenvik (Ap).
25 prosent av innbyggerne i Midtre Gauldal livnærer seg innen landbruk eller skogbruk. For mange av disse er utleie av fiskevald og bolig til fiskere en nødvendig tilleggsnæring.
Som et eksempel viser Lenvik til en gård som på tre måneder tjener 112.000 kroner på melkeproduksjon. I det samme tidsrommet kan gården tjene 182.000 i tillegg på laksefiskerne.
- Laksefiskerne kommer ofte med familie på slep. De legger også igjen penger i andre næringer, sier Lenvik.
Han viser til at både hotell, bensinstasjoner og annet næringsliv tjener på fiskegjestene, og at det er marked for å legge til rette for opplevelser i tilknytning til elva og fisket. Mange bedrifter overlever rolige vintermåneder på grunn av gode sommermåneder.
- Støren er Norges laksehovedstad, og natursenteret som drives av Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen er viktig, med alle sine tilbud. Der har også forvaltningen hatt plass, og det bør fortsette, sier Lenvik.
Ordføreren mener at satsingen på bærekraftig turisme langs kysten også bør skje i innlandet.
- Det bør bli samarbeid mellom fylke innovasjon, kommunen og rettighetshavere så vi også kan ta del i reiselivets utviklingsmuligheter, sier Lenvik.
|
|
| Norges laksehovedstad |
 |
| Hvis Gauldalen skal fortsette å tiltrekke seg laksefiskere,er det ikke bare lakselus og oppdrettslaks som må fjernes.Forurensningen fra Størenområdet må også stoppes. Det er ikke spesielt inspirerende å fiske laks når fettklumper store som tennisballer og mindre, i perioder, kommer nedover i hele elvas bredde, og i alle vannlag. Sommeren 2009 var Støren Norges forurensningshovedstad | |
| Av: Svein Trondsen | Svar på innlegget |
