Julematen er den viktigste juletradisjonen for Ingrid Digre fra Singsås. Siden november har hun bakt til jul.

Det lukter nystekt og sprøstekt julestemning inne på kjøkkenet til Ingrid Digre denne formiddagen like oppunder jul. Siden midten av november, har kokakjerringa fra Singsås stått i med julebaksten, og denne dagen er det strull som står for tur.

Røren til de sprø julekakene er laget med ekte gårdsrømme, som Ingrid har fått tak i fra en kjenning. Rømmen er så tykk at den ser ut som fløteis, og så feit at det drypper av krumkakejernet. Men gode blir de, kakene, om ikke det magreste alternativet i juletida.

- Jeg skal lage opp røre av omtrente n liter rømme hadde jeg tenkt. Jeg pleier å bake mye strull og gi bort til venner og familie, forklarer Ingrid Digre.

Godt stekt

Små klatter med røre går inn i jernet, og gylne leiver kommer ut. Ingrid liker best julekakene godt stekt, forklarer hun, mens hun ruller den varme julekaken rundt ei sleiv for å formen den.

-Du må ha smedfingrer for å drive med dette. Det er varmt, sier hun.

Ingrid Digre har laget hjemmelaget mat så lenge hun kunne huske. Som nygift 18-åring måtte hun selv stelle til jul for første gang.

-Da fikk jeg meg et gorojern, som jeg faktisk bruker fremdeles.

I tillegg til å ha jobbet på kjøkkenet på Singsås tjenestesenter i mange år, var hun i høst en av fem kokakjerringer fra hele fylket som deltok på kokakjerringdag på Lian restaurant.

Julematen, julekakene og det å ha familien samlet i jula er det viktigste for Ingrid Digre, og det å ha litt ro og fred i juledagene, etter ei hektisk førjulstid. På julaften skal hun og ektemannen ha alle tre barn og barnebarn på besøk.

Juletrau

Lille julaften skal huset være ferdig pyntet, og da settes trauet med alle de hjemmebakte småkakene fram. Det står framme gjennom hele juletida, og fylles opp etter hvert som det blir tomt.

Det er ikke pepperkakene, som er manges julefavoritt, som skaper mest julestemning for Ingrid Digre.

-Jeg må ha fruktkake klar til jul, og fyrstekake. Det var en kake vi bare pleide å bake til jul, fordi den har en del dyre ingredienser, blant annet mandler, sier Ingrid.

Ellers er sju sorter julekaker som regel klare før jula ringes inn. Da barna var små, var ingefærkjeks den store favoritten, og det er den fremdeles blant barnebarna. Ellers nevner Ingrid silkekaker, fylte kjeks, kavringer, goro og stripekjeks.

Da hun vokste opp på småbruk, deltok Ingrid på slakting og laging av både rull og sylte. Nå kjøpes kjøttmaten ferdig.

-Jeg tenker fremdeles at noe må man spare til jul. Før hadde vi dårligere råd, men nå trenger vi egentlig ikke spare så mye på den gode maten lenger, sier Ingrid.

Da Ingrid vokste opp var det vanlig at hver husmor bakte alle de sju sortene selv. Å kjøpe julekaker var ikke noe man gjorde. Ingrid er fremdeles en tilhenger av at julekakene skal være hjemmebakte, men synes det er greit å kunne utveksle bakst med venner.

-For eksempel får jeg smultringer av ei svigerinne, og hun får andre kaker igjen fra meg.

Flatbrød

Flatbrødbaking og lefsebaking var en viktig førjulstradisjon på bygda i gamle dager. Det var som regel bare på senhøsten det ble bakt lefse og flatbrød. Før i tiden reiste bakstekjerringer rundt på gårdene for å bake flatbrød.

Fremdeles er det mange som forsøker å sikre seg sin andel takkebakst før jul. Ingrid har bakt lefse sammen med søster, datter og to svigerdøtre.

-Ungdommen har blitt så flinke lemsebakere. For meg og søstera mi var det bare å sette seg ned og smøre på, forteller Ingrid.

Flatbrød har hun bakt både for familien og for salg. Flere faste kunder kontakter henne for å få kjøpt flatbrød i førjulstida.

-Til sammen har jeg bakt 40 kilo flatbrød før jul. Jeg lurer på hvor høy den stabelen ville blitt om vi samlet dem alle på ett rom, undrer Ingrid Digre.