Det fortalte gründer Jorid Løkken da næringslivsfolk i Midtre Gauldal var samlet på Rogstadmoen Lodge torsdag morgen. Møtet var i regi av Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Midtre Gauldal. Møteleder Aina Midthjell Reppe hadde invitert tre lokale bedrifter til å presentere seg. Det hadde Toralf Lillerønning fra Lillerønning Snekkerifabrikk og Bernt Solbu fra Midtre Gauldal Asvo takket ja til.

Men først ut var Jorid Løkken. Da hun ville flytte hjem, fantes det ikke jobber for audiografer. Dermed startet hun sitt eget enmannsforetak i 2004. To år senere ble foretaket gjort om til aksjeselskapet Audioplus. Bedriften jobber blant annet med å tilpasse høreapparater, hjelpe folk med tinnitus og forebygge hørselsskader.

I dag er det åtte ansatte, og de har seks kontorer i Nord- og Sør-Trøndelag, blant annet på Støren og Melhus. Men reisen har langt fra vært enkel, kunne Løkken fortelle.

– Man må ikke gi opp! Vi har vært i dødens dal, og kommet oss opp igjen, sa Løkken.

På møtet på Rogstadmoen deltok også Arnfinn Aakerli fra Soknedal sparebank. Det er banken Audioplus bruker, og Løkken rettet en takk til Aakerli.

– For en liten bedrift er det viktig med en god bank. Soknedal sparebank har vært med oss helt siden starten, og vi har fått mye god hjelp fra dem, sa Løkken.

Audioplus er i dag det eneste private audiograftilbudet i landet. Flere andre har startet opp bedrifter, men har ikke lyktes.

– Det er tøft å starte opp for seg selv. Vi har ikke refusjonsrett, det er det avtalespesialistene som har. Det har vært hovedutfordringen min gjennom tolv år, sa Løkken.

Uten refusjonsrett må man ha flere ben å stå på. For Løkken og Audioplus har et av de benene vært å utvikle nye produkter og konsepter. I 2013 fikk Løkken prosjektstøtte på 6,2 millioner kroner for å utvikle en idé om ny programvare for bedre tilpasning av høreapparat. Forskningsrådet plukket ut Audioplus blant 16 søknader om prosjektstøtte. Hun etablerte Audioplus Consept AS, og samarbeider med SINTEF-miljøet.

– Det er en annen virkelighet på kontorene, der høreapparatene tilpasses, og verden utenfor. Når folk kommer ut i lydbildet på gata er ikke høreapparatet like godt. Dessverre er det mange som ikke bruker høreapparatet sitt på grunn av det, sa Løkken. Hun ønsker å utvikle et tilpasningsverktøy, som henter virkeligheten inn til klinikken.