– Det er tydelig at det er en konfirmasjonskultur som henger igjen her, sier rådgiver Tor Sæther fra Kompetansesenter Rus i Midt-Norge.
Tirsdag formiddag presenterte han ungdataresultatene for Midtre Gauldal foran elevene på Støren ungdomsskole.
Grunnlag for videre arbeid
Undersøkelsen, som ble gjennomført i kommunen i februar, har som mål å si noe om helsetilstanden og påvirkningsfaktorene for ungdommens helse og trivsel.
Gjør det bra i en presset kommune
I Midtre Gauldal har det blitt jobbet med dette siden sommeren, der folkehelsekoordinator Kristin Myklevoll og helsesøster Sissel Wahl har hatt et godt samarbeid med blant annet elevrådene for gjennomføringen og spesielle ønsker om tema. Nitti prosent av elevene har svart på spørsmålene.
Resultatet skal brukes i kommunens videre arbeid på flere nivåer, og undersøkelsen skal etter planen gjennomføres hvert fjerde år.
– Mindre depresjon
Ungdataundersøkelsen er foretatt blant elever fra og med åttende klasse til og med andre på videregående, men tirsdag var det ungdomsskoleelevene som sto i sentrum av begivenhetene.
– Det er med ungdommene her som ellers i landet - de trives i lokalmiljøet, på skolen og har et godt forhold til foreldrene. De er også svært aktive på fritida, forteller Sæther.
De aller fleste kommunene i landet har vært med på tilsvarende undersøkelse, og det er fjorårets tall som skaper sammenlikningsgrunnlaget for Midtre Gauldal.
– Ungdomsskoleelevene i Midtre Gauldal scorer bedre på helse og trivsel enn landsgjennomsnittet. De er også mindre plaget av ensomhet og depressive symptomer, og de skulker mindre, påpeker Sæther.
Får alkohol fra foreldrene
På skyggesiden ligger derimot alkoholforbruket. Hele 60 prosent av elevene på tiende trinn sier at de får lov til å drikke av foreldrene. Det er en god del høyere enn snittet ellers i landet for 15- og 16-åringene, ifølge Sæther.
– Dette er ikke like utbredt i bynære kommuner, men vi ser at det går igjen på bygda. Også i Holtålen og i Meldal har vi hatt liknende tall, sier rådgiveren, som har flere tiårs erfaring fra arbeid med rus og misbrukere.
Av de som har svart at de drikker alkohol, viser det seg også at hele 43 prosent av disse får tak i alkoholen gjennom foreldrene.
– Den kulturelle regelen om at man får lov til å drikke så fort man er konfirmert, gjelder nok i stor grad fortsatt. Mange av tiendeklassingene får alkohol av foreldrene sine, noe som også fører til mer fyll. Hvis foreldrene gir barna alkohol, får de naturlig nok oftere fulle ungdommer. Det er noe vi kan fastslå fra tidligere undersøkelser.
Angrer etter sex
Tiendeklassingene i kommunen bekrefter gjennom sine svar at det er i denne fasen at ting begynner å skje, altså rundt konfirmasjonsalderen. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål som går på om elevene har kommet opp i uheldige situasjoner som følge av drikkingen, og av de som har svart at de drikker, kommer det fram at 54 prosent én eller flere ganger har vært så fulle at de ikke har klart å stå oppreist.
– Vi ønsker selvfølgelig ikke at så unge mennsker skal drikke alkohol, sier folkehelsekoordinator i Midtre Gauldal, Kristin Myklevoll.
– Det er viktig at ungdommene er klar over at drikkingen kan få en del følger som de ikke har tenkt gjennom. De kan komme borti episoder de kunne avverget hvis de ikke drakk.
Dette bekreftes blant annet av at 23 prosent av de som drikker blant tiendeklassingene har hatt sex som de har angret på etter å ha vært påvirket av alkohol.
– Det er en del tendenser på tiende trinn som gir grunn til bekymring, avslutter Myklevoll.