Gjennom flere tiår har de innvendige veggene i Melhus kirke vært utsatt for flassing og fuktgjennomtrengning. Flere tiltak er prøvd, men problemene er tilbakevendende. Sjøl om problemene er størst bak i kirka, har det oppstått usikkerhet rundt de verdifulle maleriene i kirka. Her finnes malerier fra 1600-tallet, og det viktigste er det eneste kjente bildet av det som skal være Petter Dass.

Det er Kristine Kaasa Moe som målbærer frykten for at maleriene henger svært utsatt til.

Maleriene er avfotografert

Stiftelsen Prestegårdslåna har bevart presteportrettene ved å få dem fotografert og digitalisert, men styrelederen er utrygg for originalene, slik de henger i kirka i dag.

Det mest kjent maleriet skal vise dikterpresten Petter Dass, malt i 1684. Flere kilder betviler at maleriet viser Petter Dass, men i tradisjonell oppfatning skal maleriet være det eneste kjente av Petter Dass. Prestegårdslånas skriftserie, utgitt i 2014, har en lengre artikkel om Dass-portrettet, og konkluderer med at all kjent informasjon bør tilsi at Petter Dass må beholde sitt ansikt i Melhus kirke.

For snart ti år siden ble det bevilget penger fra Prestegårdslånas Venner og Gjensidige, for å avfotografere ni presteportretter. Konservator Ola Grefstad ved Trøndelag Folkemuseum anbefalte å gjøre dette arbeidet, og en profesjonell fotograf ble engasjert. Det ble laget noen mindre kopier på lerret, som ble hengt i rammer i Prestegårdslåna. Alle bildene er lagret digitalt på CD-plater.

- Vi har kopier, men dette er slett ikke noen sikring av bildene. Det burde vært gjort et arbeid med originalene. Vi spurte museet på Sverresborg om de kunne ta konserveringsjobben dersom de fikk en forespørsel, men de svarte nei, forklarer Kristine Kaasa Moe.

- Hva mener du burde gjøres?

- Maleriene har behov for konservering, og de henger langt fra godt slik de gjør. Murveggene i kirka flasser, og maleriene henger slik at de er utsatt for fuktskader, mener Kristine Kaasa Moe.

Fuktskader registreres

Kirkeverge Kurt Rylandsholm kjenner ikke malerienes tilstand nøyaktig, men opplyser at det skal gjøres et arbeid med å registrere fuktskader i Melhus kirke. Vegger som flasser har vært et tilbakevendende problem.

- Særlig i tårngangen er veggene preget av fuktskader og flassing, men vi ser det også i kirkerommet, mest utpreget bak i kirka. Vi skal gjøre en undersøkelse i hele kirka, finne ut litt om årsaker og utarbeide tiltak. I denne forbindelse er det naturlig å komme inn på de forholdene maleriene henger under, sier Rylandsholm.

- Hvilken tilstand er maleriene i?

- Jeg har ingen grunnlag for å uttale meg nøyaktig om det. Jevnlig har vi interesserte på besøk for å se på maleriene, og vi har ikke fått noen bekymringsmeldinger. Men det betyr ikke at alt er bare bra, sier kirkevergen.

- Er Melhus kirke et trygt nok sted å oppbevare slike verdifulle malerier?

- Kirka er låst, og uvedkommende må bryte seg inn her, slik som andre steder. Jeg anser plasseringa som trygg. Jeg er ikke kjent med at det har vært vurdert å flytte maleriene, eller nødvendigheten av dette, sier Rylandsholm.

Jomfruteppet

Kristine Kaasa Moe mener det vevde teppet som henger på den sørlige langveggen i kirka også lider av plasseringa på murveggen. Dette er det såkalte jomfruteppet, gitt til kirka av personer i Melhus for lang tid siden.

- Teppet burde ha vært sikret, blant annet ved å bli plassert lengre ut fra veggen. Vi fikk flyttet teppet fra nordveggen til sørveggen, slik at det ble utsatt for mindre sollys. Men lyspåvirkninga er fortsatt et problem. Teppet burde hatt et forheng eller ei rullegardin som kan trekkes for når kirka ikke brukes, sier hun.

Kirkeverge Kurt Rylandsholm sier at jomfruteppet også kan bli et tema i en tilstandsrapport for kirka.

- Det trengs sakkyndige personer for å kunne si noe om teppets tilstand og oppbevaring. Men jeg ser gjerne for meg at teppet kan bli et tema i rapporten vi får utarbeidet, sier kirkevergen.