Tor Arne Granmo fra Lundamo har mange års dedikert arbeid knyttet til demente og deres pårørende bak seg. Det hele begynte med at kona, Anne Kari, fikk diagnosen Alzheimers sykdom. Hun døde av sykdommen for tre og et halvt år siden, i en alder av 62 år. De personlige erfaringene gjorde at Tor Arne skjønte at dette er noe man ikke kan takle alene.

Åpenhet er viktig

– Det vanskeligste var at Anne Kari ikke ville at noen skulle vite om dette. Hun følte at ingen hadde noe med det, forteller han åpent.

Etter en stund var det likevel åpenbart at noe var galt, og Tor Arne følte det som en stor lettelse å kunne fortelle og snakke om det som var i ferd med å skje.

– Man vet jo hvilken vei det går, når man har fått denne diagnosen, sier han ettertenksomt.

Han fikk kontakt med Nasjonalforeningen for folkehelsen, og ble etter hvert aktiv i foreningen selv. Han ble valgt inn i styret i fylkesforeningen, og ble leder i Gauldal demensforening. For Tor Arne var det godt å kunne dele sine tanker med andre i samme situasjon, og etter hvert ble han også en såkalt likeperson i foreningen, som andre pårørende kan ringe for å snakke med.

– De pårørende må ikke glemme å ta vare på seg selv. Det kan jeg ikke få sagt nok, sier han.

Ut på tur

Men han tenker ikke utelukkende på de pårørende. En dag i uka kjører han til Horg sykehjem, og tar med seg fire av dagpasientene der på tur. Da kjører de gjerne til Soknedal for å gå på bakeriet, og en gang i blant tar de maksitaxi, og kan dra på litt lengre turer.

Det var vondt da Anne Kari måtte flytte til sykehjemmet selv, kan Tor Arne fortelle, men tanken på at noen tok vare på henne gjorde at det likevel føltes riktig.

– Det er viktig å ta tak i tide. Det er bedre å flytte på sykehjem litt tidlig, enn at det går for langt, sier han.

Holder foredrag

Han vet så godt at det er krevende på mange måter å være pårørende til noen som sakte men sikkert mister hukommelsen, taleevnen, evnen til å gjøre dagligdagse ting, og kanskje også endrer personlighet. Derfor sa han også ja, da han ble spurt om å holde foredrag gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen.

I foredragene snakker han om egne erfaringer.

– Jeg synes det er viktig å formidle at de som blir pårørende ikke må sette seg til hjemme. De må komme seg ut, og gjøre egne ting, sier Granmo.

Selv finner han mye glede i fotografering, og dette trekker han frem i foredragene sine, og har gjerne med noen bilder som han viser frem. I tillegg skriver han en del artikler for Trønderbladet, og med engasjementet Nasjonalforeningen for folkehelsen er det nok å gjøre, selv om han ble pensjonist før jul.

– Voldsomt overraskende

Hvis han vinner Folkets tælpris 2015, ønsker han å bruke prispengene på pårørende til demente. Han ønsker at de skal få en dag der de kan tenke på seg selv, og være sammen med andre i samme situasjon.

– Kanskje det kan være en tur til Røros, eller en dagstur på fjellet, sier han.

Finaleplassen i kampen om Folkets tælpris var veldig uventet, kan han fortelle.

– Det var voldsomt overraskende. Men det viser vel at det jeg gjør og har gjort ikke er bortkastet, sier Granmo.

Folkets tælpris 2015:

  • Folkets tælpris 2015 er et samarbeid mellom Trønderbladet og Sparebank1 SMN.

  • En person, ett lag eller en forening fra både Melhus og Midtre Gauldal kan vinne 50.000 kroner i påskjønnelse for sitt arbeid for lokalsamfunnet.

  • Det kom inn mange forslag til kandidater til prisen, og en jury bestående av fire personer, har valgt ut seks finalister.

  • Disse presenteres hver for seg i Trønderbladet, og det vil deretter åpnes for avstemning via sms.

  • Folkets tælpris ble første gang utdelt i 2012.