Sambygdingen Olaf Bolland beskrev Per Borten som en lokalpatriot med blikket rettet utover. Over fire sider i Trønderbladet den 22. januar 2005 ble Per Borten omtalt og hedret med minneord.
Per Borten er kjent, ikke bare som ordfører i Flå og statsminister, men for mye annet, som viser en folkelig og jordnær mann. Han tok dronning Elisabeth med på tur i Flåmarka, og han opptrådte som dommer i lokale konkurranser med staurbæring.
Rett etter krigens slutt ble Per Borten bedt om å organisere Bondelaget i Gauldalen. Stortingsrepresentant Nils Trædal så potensialet i odelsgutten fra Flå, og snart var han formann i Flå Bondeparti. Ved kommunevalget i 1946 gikk han rett til topps og ble ordfører i Flå herred. Her satt han til 1955. Han fikk også plass i fylkestinget fra 1945. I 1950 ble han også stortingsrepresentant.
I 1948 giftet Per seg med Magnhild Rathe fra Melhus. Hans politiske engasjement gjorde at han overlot gårdsdrifta til broren Arnt. Etter at Per forlot Stortinget i 1977, tok han fatt på gårdslivet igjen, da som medhjelper for sønnen Lars.
I 1965 overtok han som statsminister etter Einar Gerhardsen. Fram til mars 1971 satt han i denne posisjonen, inntil Trygve Bratteli overtok. Per Borten bekrev arbeidet i Regjeringen som "å bårrå staur", der meningene gikk i sprikende retninger. Det var denne uttalelsen som knyttet Borten for alltid til staurbæring.
Gjennom de siste tiåra engasjerte Per seg i bygdesamfunnet, holdt kunnskapen oppdatert, og meningene satt løst. De siste åra ble han skrøpelig til beins, etter svikt i balansenerven. Han døde 20. januar 2005, etter tre dagers innleggelse ved St. Olavs hospital. Han ble begravet den 28. januar, på statens bekostning, ved gravferdsseremoni i Melhus kirke og jordfestelse ved Flå kirke.
Både statsminister Kjell Magne Bondevik og dronning Sonja deltok ved høgtideligheten, og biskop Finn Wagle forrettet i kirka. Ved Melhus rådhus ble det lagt ut en kondolanseprotokoll, og her kom det flere år tidligere en byste av Per Borten.