For noen dager siden la en Melhus-kvinne i 30-årene ut en melding på Facebook som hun måtte tenke over flere ganger før hun publiserte. Der fortalte hun om en vanskelig økonomi, som hadde blitt enda vanskeligere av at bilen ikke gikk gjennom EU-kontrollen. Nå ventet reparasjoner, trolig for flere tusen kroner, penger som hun hadde måttet trekke av på et allerede sparsomt julebudsjett. Hun har gjeld som har gått til inkasso, men en rådgiver har anbefalt henne å konsentrere seg om hverdagsøkonomien inntil videre. Av hensyn til sønnen ønsker hun å være anonym.

– Jeg synes det er vanskelig å be om hjelp. Jeg skjemmes, for jeg ønsker ikke at folk skal vite at vi ikke har penger. Det er ydmykende at pengene ikke strekker til bestandig. Jeg har alltid vært sånn at jeg skal klare alt selv, jeg er sterk og viser ikke følelser så ofte. Men så leste jeg om noen andre som hadde gjort det samme, og da tenkte jeg at jeg måtte klatre litt ned fra der oppe og be om hjelp. Jeg har aldri bedt om hjelp før, forteller hun Trønderbladet.

– Gutten min betyr mest

Hun bor i en sparsomt innredet enebolig i Melhus kommune, som hun får leie billig av en nabo. Møblene har hun fått gratis. Alenemoren hadde en vanskelig barndom, og helseproblemer knyttet til dette gjør hun ikke klarer å stå en vanlig jobb. For tiden har hun arbeidstrening tilsvarende en stillingsprosent på 30. Målet er 50 prosent etter hvert, og da håper hun få en deltidsstilling i vanlig jobb. Men det er litt fram i tid. Nå handler det om å lage ei god jul for sønnen. Hun forteller om dager da hun ikke spiser frokost for at gutten skal ha brød og pålegg når han blir sulten. Hun unner seg sjelden noe ekstra, budsjettet tillater ikke det. Derfor knyttet seg i magen da bilen ikke gikk gjennom EU-testen. Hun er avhengig av bilen for å handle matvarer, kjøre sønnen til aktiviteter og slike ting, for bussen passerer ikke huset der de bor.

– Han er den som betyr mest for meg. Jeg gjør alt for at han skal ha det bra, sier hun.

Ukjente vil hjelpe

For å skaffe penger til reparasjon førsøkte hun først å selge unna nye og brukte ting, som sko, skiklær, og dvd-er. Responsen var liten, og derfor ble det til at hun skrev et innlegg på Facebook og ba om støtte. Responsen har vært overveldende. Forleden var ei snill dame innom med et par esker med kjøkkenutstyr, i tillegg til en pose med matvarer. Julemat som ribbe, rødkål og gulrøtter. Noen har gitt penger og noen til skal gjøre det samme. Mekanikere har sagt at de skal kikke på bilen, som hun må få i stand før året er omme. Ei dame ringte også og lurte på om sønnen har pc, hvis ikke skulle hun kjøpe en til ham. Alenemoren er overveldet over all støtten fra både kjente og ukjente.

– Jeg er utrolig takknemlig. Jeg hadde overhodet ikke forventet at folk kom til å hjelpe. Jeg har gått gjennom mye og da mister man troen på folk. Nå har jeg fått tilbake troen på at folk der ute er snille. Ordene holder ikke for å fortelle hvor glad jeg er for at de hjelper oss. Til og med fra folk jeg ikke kjenner. Det føles utrolig godt, smiler hun hjertelig.

Modig handling

Nå gleder hun seg til å feire jul med sønnen og guttens far, som skal være sammen med dem på julaften. På menyen står elgstek, som hun også har fått tilbud om de siste dagene.

– Jeg ser positivt på jula nå.

Alenemoren håper å greie seg på egen hånd framover.

– Det hadde vært utrolig flaut to år på rad å hoppe ut foran folk på denne måten. Det er tungt å krype, sier hun.

Samtidig hun er glad for hun greide å stige ned fra sin «høye hest».

– Jeg liker ikke å skryte og si fine ting om meg selv, men folk sier at det jeg har gjort er modig. Hvis jeg reflekterer over det, så gjør jeg det for at gutten min skal ha det bra. Når jeg tenker meg om, så er det modig, sier hun.