Arkeologer har funnet spor på Hovin etter et stort leirras som har lagt igjen et to meter høyt leirlag. Leirraset kan være Kvasshyllraset i 1345 som regnes som Norges største naturkatastrofe.

Startet på Støren

Kvasshyllraset, også kalt Gauldalsraset, skal ha vært en kombinasjon av flom og ras. Det skal ha startet nord for Støren, demmet opp Gaula og laget en stor innsjø som gikk helt opp til Bones. Deretter ble hele dalen ned til Melhus sentrum oversvømt. 550 personer skal ha omkommet hvorav trolig et stort pilegrimsfølge. Enda flere kan ha blitt drept ettersom fattige og eldre ikke alltid ble telt med.

- Arkeologer har aldri funnet spor etter Kvasshyllraset, sier fylkesarkeolog og prosjektleder Rut Helene Langebrekke Nilsen.

Langebrekke Nilsen kjenner ikke til at geologer har funnet slike spor.

Funnet er gjort under de arkeologiske forundersøkelsene i forbindelse med E6-prosjektet Melhus-Ulsberg. Under utgraving ved Sandbrauta på Hovin, fant arkeologene det de tror er et stort skred som har kommet raskt. For beboere i området må det store skredet ha kommet som en stor overraskelse. I den tida var det jo ikke snakk om å ringe rundt til folk for å få evakuert dem.

- Ved gården Sandbrauta må det ha gått et ras. Vi fant et opp til to meter tykt lag. Under laget fant vi et gammelt dyrkingslag. Vi tror dette kan stamme fra Kvasshyllraset, sier Langebrekke Nilsen.

Fant hedensk grav og pløyespor

Under det to meter tykke laget, fant arkeologene spor etter bruk av ard som er forløperen til plogen. De fant også kull som stammer fra rydding av området, stolpehull og ei grav.

Grava er fra hedensk tid, forklarer Langebrekke Nilsen. Den består av store steiner i en sirkel.

Arkeologene har fått bistand fra Roy Søreng fra Trondheim metallsøkerklubb som har gått over området med metallsøker, og han har ikke funnet noe i metall.

De har ikke funnet spor etter middelalderkirka som skal ha stått på Grinni.

Sammen med Statens vegvesen vil fylkeskommunen søke om dispensasjon for å få området utgravd. Selve avdekking skjer av NTNU Vitenskapsmuseet. Langebrekke Nilsen tror ikke funnet vil få noen betydning for den vedtatte veilinja for ny E6.

Filmen er tatt opp av arkeolog Rut Helene Langebrekke Nilsen, og viser det to meter tykke raslaget.

Prosjektleder Rut Helene Langebrekke Nilsen og feltleder Hanne Bryn tok i starten av oktober hull på dyrkingslaget for å se jorda skjuler. Der fant de litt av hvert.