Jentene setter spesielt pris på praksis-delen av undervisninga på Øya videregående skole, og de syns det er fint å kunne ha en kombinasjon av praksis og teori.

Nå ser det ut til at et unikt samarbeid mellom naturbruksskolene i Trøndelag fører til mye god aktivitet og utvikling av naturbruksskoletilbudet.

- Landbruksnæringa har et behov for høyt utdannede folk med landbruksfag. En stor rekrutteringsutfordring står på trappene for å få nok høyt utdanna fagfolk inn i rådgivning og forvaltning rundt bonden, forteller Anne Grete Rostad. Hun er prosjektleder for «kompetanseløft Trøndersk landbruk» i Nord- og Sør- Trøndelag Bondelag.

Kompetanseløft Trøndersk landbruk legger til rette for at naturbruksskolene tydeligere skal markedsføre realfagstilbudet og karrieremuligheter man får ved å velge grønn utdanning.

- Jobbmulighetene er mange for de som velger naturbruk som grunnlag for høyere utdanning innafor landbruksfag – men for få vet om mulighetene, tror Rostad.

Framtidsrettet utdanning

- Den tette kontakten mellom naturbruksskolene i Trøndelag er et godt utgangspunkt for bedre rekruttering til skolene og utvikling av et fremtidsrettet utdanningstilbud» sier fylkesråd for utdanning og kultur May Britt Lagesen i Nord-Trøndelag.

- Naturbruksskolene i Trøndelag samles for å styrke landbruksutdanningen i Trøndelag! Dette gjør vi best sammen og ikke hver for oss! sier Hallgeir Solberg, rektor ved Øya videregående.

Kompetanseløft Trøndersk landbruk bidrar til styrket samarbeid ved å skape arenaer hvor rektorene ved naturbruksskolene diskuterer utviklingen av et framtidsretta naturbrukstilbud, også for de som ønsker realfag og en karriere videre innen grønn sektor. Dette er en viktig arena for å knytte sterkere kontakt mellom skolene, næringsaktørene, forvaltning og rådgivningsapparatet i landbruket, påpeker landbruksdirektør i Sør-Trøndelag Tore Bjørkli.

Nylig arrangerte Kompetanseløft Trøndersk landbruk et møte mellom naturbruksskolene, fylkeskommunen og næringsaktørene i landbruket for å diskutere funnene i rapporten «Evaluering av landbruksutdanningens fremtid og behov for fagskole».

Varselsignal i næringa

Konklusjonen etter møtet er at landbruksnæringa står overfor en enorm utfordring når det gjelder rekruttering, både til bondeyrket som i dag er komplekst og kunnskapskrevende, men også rådgivnings- og forvaltningstjenesten til landbruket har ei økende utfordring med rekrutteringen av kompetente mennesker. Det er behov for fagkompetanse på landbruk i offentlig forvaltning, regnskap, bank, rådgiverapparat som Tine, Nortura og Norsk landbruksrådgivning (NLR) for å nevne noen.

Altfor få kjenner til karrieremulighetene innenfor grønn sektor. Det er et behov for å synliggjøre hvilke karriereveier som finnes, og da må næringsaktørene i landbruket bli flinkere til å synliggjøre hvem de er og hva de faktisk driver med – og ta et ansvar i rekrutteringsarbeidet.  Dårlig kjennskap til hvilke jobber som finnes i landbruket og manglende kunnskap om mulighetene naturbruksskolene gir innafor studiekompetanse, gjør at man mister mange potensielt gode og faglig sterke elever til det videre utdanningsløpet, påpekes det fra Kompetanseløft Trøndersk landbruk.

- Organisasjonene som betjener landbruket som potensiell arbeidsgiver må vite sin besøkelsestid og ta et større ansvar for å bli synlig på naturbruksskolene, slik at elevene blir bedre kjent med karrieremulighetene, sier Lars Morten Rosmo, leder i Sør-Trøndelag Bondelag.