Gjenvinningsbransjen regner med å måtte ta imot enda mer farlig avfall i årene fremover. Blant annet ventes volumene fra bygg- og anlegg å øke betydelig.

– Riving, sanering og bygging etterlater store mengder farlig avfall. Aktiviteten i denne sektoren øker presset ved mottakene våre, så vi jobber med å øke kapasiteten ytterligere, sier Sonja Hunstad Rytter, leder for farlig avfall i gjenvinningsbedriften Ragn-Sells.

Stadig flere typer avfall fra byggevirksomhet blir innlemmet i EUs liste over hva som skal regnes som farlig.

– Dette skyldes delvis forskning og økt bevisstgjøring, men også en økning i andelen komplekse byggevarer, der enkelte av komponentene innebærer at restproduktet er farlig avfall. Det gjør jobben med å skille ut og destruere farlig avfall krevende, sier Rytter.

Isolasjonsmaterialer, impregnert trevirke, asbestholdig materiale og en del typer isolerglassruter er eksempler på produkter som ved utskiftning skal behandles som farlig avfall.

Ragn-Sells opprettet nylig et eget selskap, Miljøsanering AS, som jobber med riving og sanering av bygg og anlegg. Utgangspunktet for opprettelsen var de stadig strengere miljøkravene, kombinert med at mer avfall blir farlig avfall.

Mer enn doblet

Også Roar Hansen, generalsekretær i Norsk forening for farlig avfall (NFFA), tror mengden farlig avfall fra bygg og anlegg vil øke betydelig i årene fremover.

– Men også industrien, offshorenæringen, landbruket, husholdningene og øvrige samfunnssektorer har utfordringer som krever bevisstgjøring, sier Hansen.

Samlet sett har den registrerte mengden farlig avfall i Norge økt kraftig de senere årene. I 2012 ble i underkant av 1,2 millioner tonn farlig avfall behandlet ved godkjente anlegg.

– Det er en økning på over 120 prosent siden 1999, som var første år Statistisk sentralbyrå laget en slik statistikk, sier Sonja Hunstad Rytter i Ragn-Sells.

Også husholdningene har bidratt til at innsamlet mengde farlig avfall har økt. Ifølge SSB var volumet 39 000 tonn i 2012.

– Det gledelige er at mengden farlig avfall som går til ukjent håndtering er redusert og anslås å utgjøre i underkant av fem prosent, sier Hunstad Rytter.