I 2020 vil én av tre nordmenn bo i en ny kommune. Det er bare begynnelsen, varsler kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

– Omkampenes tid om kommunereformen er forbi, slår statsråden fast overfor NTB.

Utenfor kontoret ligger Oslo begravd i tjukk tåke, men Sanner ser lyst på fremtiden. For nå har den verste motstanden mot kommunereformen blitt ryddet av veien. Selv om Stortinget har satt foten ned for flere tvangssammenslåinger, vil stadig flere kommuner innse at sammenslåing er veien å gå, mener Sanner.

– Kommunereformen har fått sin egen dynamikk, sier han.

Økt interesse

1. januar blir åtte kommuner til fire. Blant disse er Leksvik og Rissa, som blir til Indre Fosen kommune. Ytterligere 43 sammenslåinger formelt skjer 1. januar 2020. Blant dem er er Trondheim og Klæbu, mens komune Orkland oppstår etter en sammenslåing av Orkdal, Meldal, Agdenes og en del av Snillfjord (Krokstadøra).

1. januar 2020 har antall kommuner blitt redusert fra dagens 426 til 356, og 1,7 millioner nordmenn vil ha en ny kommuneadministrasjon å forholde seg til.

Samtidig har interessen fra kommuner som foreløpig ikke er omfattet av reformen, økt kraftig, ifølge kommunalministeren. Så langt har 156 kommunestyrer gjort vedtak om sammenslåing, 57 flere enn de som nå går sammen.

– Det er mange som sier at de nå er klar for å starte på dette arbeidet. De ser at det vil bli krevende å stå alene, å få den kompetansen de trenger, sier Sanner, som ikke ønsker å si hvor mange det dreier seg om. Heller ikke vil han uttale seg om hvor mange kommuner hans drømmekart over Norge består av.

– Da blir alle bare opphengt i tallet. Men alternativet til å bygge nye kommuner er ingen dans på roser, men mer sentralisering og statlig detaljstyring, framholder han.

Fortsetter å friste

Til våren skal han legge fram en ny kommuneproposisjon for Stortinget. Den vil blant annet inneholde nye verktøy for kommuner som ønsker å gå sammen. I tillegg vil regjeringen fortsatt lokke med økonomiske fristelser.

– Vi vil fortsette med insentiver som engangsstøtte, sier Sanner.

En gruppe økonomer konkluderte nylig med at kommunereformen så langt har kostet minst 5,6 milliarder kroner, nesten dobbelt så mye som det regjeringen opererer med. Men den analysen avfeier Sanner.

– Det er en gruppe som er mot reformen, som står bak. Vi har langt mer nøkterne tall. Uansett er dette en riktig investering, sier han.

Vil forsterke fylkene

I 2020 vil også regionreformen tre i kraft, og 19 fylkeskommuner blir til elleve, mens antall fylkesmenn går fra 18 til ti. Årsaken til at én «mangler», er at én fylkesmann vil få ansvar for både Viken og Oslo.

– Det ser vi som mest hensiktsmessig, sier Sanner.

– Men vedkommende vil få veldig mye å gjøre, det er jo stor forskjell på Geilo og Oslo?

– Ja, men sånn er det i alle regioner. Det er forskjell på byer og distrikter. Men dette kommer til å ordne seg, sier Sanner fortrøstningsfullt.

Nye oppgaver

De nye fylkene – som de fortsatt skal hete – vil få nye oppgaver. 1. februar neste år skal en ekspertgruppe legge fram en rapport om dette.

– Jeg har stor tro på at regionene vil få forsterket sine oppgaver, sier Sanner.

Samtidig er han på leit etter en mer kjønnsnøytral benevnelse på fylkesmannen.

– Forslag til ny tittel mottas med takk, sier kommunalministeren.