Elever ved Melhus videregående skole fikk sjokk da de så hvor mye mat butikker kaster fordi kundene ikke likte varen, varen hadde falt ned på gulvet eller at utløpsdatoen var i ferd med å bli overskredet. Da de spurte Rema 1000, Rema distribusjon og Coop OBS på City Syd om det var noe elevene kunne få, var det ikke småtterier de fikk tilbud om.

– Ble forskrekket

– Vi fikk ganske mye meierivarer, kylling, ferdigsupper og oster. Mange av oss ble forskrekket da vi så at det tårnet seg opp på bordet med varer, sier Lena Arntzen (17) som går på kokk og servitør vg2 på Melhus videregående skole.

Ida Båtvik (17) fra service og samferdsel vg2 forteller at elevene også fikk sjokomelk som hadde gått ut på dato for to uker siden.

– Den var helt fin. Sjokomelka ble delt ut på skolen, forteller Båtvik.

Ifølge en pressemelding fra Norgesgruppen blir årlig 355.000 tonn spiselig mat kastet i Norge, og 17 prosent av dette kastes i dagligvarebransjen.

Vil redde verden litt

Spørsmålet elevene stilte, var om det er mulig å lage mat med restaurantstandard av mat som skulle kasseres i butikkene. Dessuten har de stilt seg spørsmålet om brukte gjenstander kan være som nye slik at en ikke trenger å kjøpe alt nytt når en har behov for å anskaffe seg noe. Ideen til å se på hva mat utgått på dato kan brukes til, fikk elevene under HMS-uka. Elever fra ulike studieretninger samarbeidet om prosjektet som handlet om å forebygge unødig kasting av mat og gjenstander.

– Vi så programmet «Live redder verden litt». Først tenkte vi å dukke ned i søppelcontainere. Men Mattilsynet er streng på dette, og i stedet ringte vi nærbutikker for å høre om de hadde mat som skulle kastes. Vi bestemte oss for å redde verden litt, sier Jens Thomassen (17) fra service og samferdsel vg2.

Restaurant og marked

Butikkene ga elevene så mange varer at elevene rett og slett ikke klarte å bruke opp alt i ungdomsbedriften 5Kanten.

– Vi solgte også noe på et marked til 10 kroner pr. stykk. Noen av elevene var litt skeptiske i starten, forteller Thomassen.

Menyen

Inne hos de kommende kokkene og servitørene er det en treretters meny som skal lages av maten elevene hadde fått fra butikkene. Elevene hadde tidligere laget en toretters meny, og valgte sist fredag å gå over til tre retter for å få brukt opp suppa de hadde fått.

Menyen besto av gløgg som aperitiff, gulrotsuppe til forrett, kyllingrulade fylt med gorgonzola, risotto og ratatouille til hovedrett og til dessert var det himmelsk salat med marinert frukt, rømme-panna cotta, bærcoulis og hippenkjeks.

Ungdomsbedriften 5Kanten har for øvrig fått navnet sitt fordi rommet der de serverer maten, er femkantet og det er fem elever i klassen.

Slingringsmonn

Harry Ervik er lærer for kokke- og servitørelevene.

– Elevene fikk et lite sjokk da de hentet maten, og så hva de fikk. Noe av maten var det kanskje to dager før den gikk ut på dato. Det er viktig å lære elevene å se på maten i stedet for å forholde seg til dato. Industrien har et kjempeslingringsmonn, og bedriftene er redde for å få på seg at de selger dårlig mat. Det er beklagelig at det kastes så mye mat, sier Ervik.

Restaurantbransjen har satt fokus på matsvinn, og Ervik sier at bransjen er blitt flinkere til å ta tak i forhold som for store porsjoner og at folk ikke spiser alt de får på tallerken.

– Vi prøvekjørte menyen slik at de fikk smake på maten. Enkelte råvarer bør en være forsiktig med å bruke etter utløpsdatoen. Men jeg tror vi er blitt flinkere hjemme på at vi drikker melka selv om den går ut samme dag, sier Ervik.

Servering

Etter at den treretters menyen var tilberedt, var det servering i et klasserom tilknyttet elevkjøkkenet og i rommet var det fint dekket opp. Gjestene som var ansatte ved skolen, betalte for seg ved døra og fikk så servert maten fortløpende. Her var det ingen sure miner, og elevene fikk ros for maten.

- Jeg tror vi tenker enda mer på at en kan bruke mat som er gått ut på dato, og jeg tror vi har hatt godt av prosjektet, sier Lena Arntzen.

Om datomerking

Marianne Kalvå (16) fra kokk og servitør vg2 forteller at hun er vokst opp med at en ikke skal dømme maten før en har smakt og luktet på den. At unge kan være snar til å kaste mat uten å se på annet enn dato på pakningen, tror Kalvå kan stemme.

– Det er jo kalt best før-dato, forklarer Kalvå.

Kalvå forteller at hun er på utplassering hver mandag, og ser at fokuset der er at mest mulig av maten skal benyttes slik at en slipper å kaste noe.

Elevene har lagt merke til at butikker har begynt å sette ned prisen på mat som nærmer seg utløpsdato.

– Jeg synes at Mattilsynet skal informere om at en kan spise mye av maten som er utgått på dato, sier Thomassen.

Thomassen har planer om å ta lærlingtid etter at studietida på Melhus videregående skole, og målet for hans del er å bli helikopterpilot.

Bruktmarked

Elevene laget også bruktmarked med gjenstander fra Vekst Melhus og andre givere samt matvarer de fikk. Markedet hadde de i mediateket, og utvalget var bredt.

– Tingene på julemarkedet er like gode som før. Vinglassene vi fikk inn, er jo helt nye, sier Båtvik.

Inntektene fra bruktmarkedet og restauranten 5Kanten går til Kirkens Bymisjon.

Matsvinnet

Ikke bare elevene er opptatt av å forebygge matsvinn. Norgesgruppen ønsker å se særlig på hvordan en unngår at så mye frukt og grønt kastes i butikkene, og Forbruksinstituttet SIFO har ifølge en pressemelding, fått støtte fra Grofondet som eies av Gartnerhallen, BAMA og Norgesgruppen til å se på om det hjelper å kutte priser, flytte på varer eller bygge på kampanjer på ulike måter.

Ifølge Forbruksinstituttet SIFO er aldersgruppa 25–39 år kasteverstinger ifølge NTB, og det mener forskerne anbefaler folk ikke foreta storinnkjøp, men heller handle oftere fordi det da er lettere å ta høyde for at det kan skje noe uventet. Forskerne mener at billigere mat oftere blir kastet enn dyr mat, og at folk ikke er så villige til å kaste fisk og kjøtt fordi dette er dyrere råvarer enn frukt, grønt og brød.

En annen aktør, Q-Meieriene, uttaler i en pressemelding at 100 millioner liter melk kastes hvert år, og det tilsvarer produksjonen fra 14.000 kyr. Q-Meieriene ønsker å rette fokuset mot at datomerking ikke skal fungere som et stoppskilt for forbrukeren. Coop har ifølge en pressemelding, hatt god erfaring med nedpriset mat, og solgte i løpet av ni måneder mat som var nedpriset på grunn av kort holdbarhet, for 541 millioner kroner.

Emballasje

Dagligvareleverandørenes forening mener ifølge en pressemelding, at forbrukerne ikke er klar over at emballasjen kan spille en rolle for å forhindre matsvinn. Mange har nok ergret seg over at gulrøtter og økologiske bananer legges i plastposer, og at det er svært så romslig i plastpakken rundt salaten.

Over 60 prosent av de drøyt 355.00 tonnene som det totale matsvinnet er på, kastes av forbrukerne. Forskerne er i gang med å se på hvilke pakke- og lagringsmetoder som kan få matvarer til å holde seg så lenge som mulig, og det gjelder både i butikken og hjemme hos kjøperen.

Undertegnet avtale

Matbransjen og regjeringa har ifølge NTB, undertegnet en avtale om å redusere matsvinnet i Norge, og målet er innen 2030, å halvere mengden mat som går til spille. Faktisk er det så ille av en tredjedel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. Samtidig sulter deler av verdens befolkning, og det går med arbeidskraft og energi til å produsere mat som ingen spiser.

– Å kaste mat er sløsing med ressurser og gode produkter. Om vi klarer å redusere matsvinnet, vil vi spare både penger og miljøet. Dette er ikke bare et ansvar for den enkelte forbruker, men for hele matbransjen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.

Helgesen har også sendt brev til landets kommuner der han ber dem være med på en dugnad for å få ned matsvinnet.