56-årige Ulf Hansen på Hovin har aldri kjent seg dårlig av kreftsykdommen, og det var tilfeldigheter og en resolutt avgjørelse som gjorde at den ble oppdaget.

– Jeg har tre onkler som har hatt prostatakreft, og jeg kjenner flere andre i familien som også er rammet. Vegen til legen var kort da det ble snakk om å teste meg. Jeg har fire brødre, og alle har vi testet oss, sier Ulf Hansen.

Strøk på blodprøven

En enkel blodprøve hos legen fastsetter PSA-verdien i blodet. Den kan si noe om aktive kreftceller. For Ulf gikk vegen videre for nærmere undersøkelser. Det ble funnet indikasjoner på kreft i prostata, og bildene viste også en skygge på blæra. Nå hastet det, for det ble raskt kontatert blærekreft, helt uavhengig av prostatakreften. Året var 2013, og Ulf ble operert først i blæra, og en måned seinere i prostata. Celleprøvene viste en aggresiv form for prostatakreft, og Ulf er sjeleglad for at dette ble oppdaget så tidlig.

– Både legen og andre jeg snakket med sa det var bra jeg kom så tidlig. Jeg tror det var helt avgjørende i mitt tilfelle. At dødeligheten for prostatakreft fortsatt er der tror jeg skyldes at den blir oppdaget for seint, sier Hansen.

Antall nye tilfeller av prostatakreft i Norge er over 5.000 i året. Og litt over 1.000 dør hvert år av denne krefttypen.

Ulf anbefaler alle han kan om å gjennomføre en PSA-test som en del av regelmessige legeundersøkelser. Han understreker også at en forstørret prostata er normalt ved økende alder, uten at det betyr kreft.

Slapp cellegift

– Det finnes flere metoder å behandle begynnende prostatakreft på, blant annet ved kjemoterapi. Men jeg var helt klar på at jeg ønsket operasjon. Det var nok uvisshet som det var. De operasjonene som gjennomføres i dag er kikkhullsoperasjoner, og det er lite komplisert, sier Ulf.

For ham var det heller ikke nødvendig med cellegift eller strålebehandling.

Ulf regner seg som frisk i dag, men måler PSA-verdiene to ganger i året. Hittil har de vært svært fine.

Tankene dukker opp

Men en kreftdiagnose sitter alltid i kroppen.

– Hvis jeg våkner en dag med litt vondt et sted, en smerte jeg ikke har kjent før, kommer det bestandig en tanke om at det kanskje er noe nytt på gang, sier Ulf.

– Hva har kreftsykdommen gjort med deg?

– Det verste var tida fra jeg fikk diagnosen til jeg ble operert og fikk vite at alt var OK. Den ventetida der var veldig vanskelig, både for meg og familien. Men jeg er glad for at ting gikk raskt. Det tok mellom én og halvannen måned fra det ble oppdaget, via skjelettscanning og alle prøvene til operasjon. Det synes jeg er raskt, og leger og sykepleiere var helt fantastiske, sier Ulf.

Sjøl om han kjente at livet passerte i revy da han fikk vite om kreften, har han ikke endret så mye på livsstilen. Ingen panikk-reising, eller ting han bare må oppleve.

– Men jeg har nok fått et litt annet syn på livet. Det er ingen garanti for at man blir gammel, og det gjør noe med deg å oppdage det. Og så blir det viktig å holde seg aktiv og gjøre ting som holder tankene borte fra sykdom, sier han.

Åpenhet

Ulf har vært fisker tidligere i livet, og kommer fra Hovden i Vesterålen. Han kom til Hovin på grunn av at samboeren er herfra, og han har vært lærer ved Øya videregående skole i 10 år. I dag er han ikke i jobb, på grunn av plager med ledd og muskler, uavhengig av kreftdiagnosen.

To viktige ting har hjulpet Ulf gjennom kreft og sykdom. Det er åpenhet. Og en altoppslukende interesse, som handler om biller.

Ute blant folk går Ulf som regel med blå sløyfe på jakken. Det gjør at han kommer i kontakt med folk, og hans kreftdiagnose ble også kjent blant venner og familie.

– Mange ringer meg for å prate og stille spørsmål. Det synes jeg er greit. Mannfolk er jo litt sånn at vi ikke skal prate om det som er nedenfor navlen, unntatt til vitsing og historier, sier Ulf.

Blir veldig personlig

– Hva spør de om?

– Det kan være det meste rundt sykdommen, hvordan den arter seg, og hvordan operasjonen foregår. Noen spør også om det med vannlating og om ereksjon.

– Hva svarer du da?

– At det kan være ganske individuelt, slik jeg forstår det. Men en kikkhullsoperasjon tar godt vare på nerver og sånne ting, så farene for at noe går galt er ikke så store, sier han.

Når det gjelder vannlating er det vanlig å få litt trøbbel de første månedene. Et par uker etter operasjonen må man regne med å gå med kateter. Lekkasjer er normalt, men innen ett år er alt i orden igjen, forklarer Ulf.

Han har også holdt foredrag om sin egen sykdom, og bidrar gjerne til å spre informasjon. Ett av hans viktigste budskap er: Prostatakreft har ingen aldersgrense. Kom deg til lege!

Norge ligger høgt på statistikken over antall tilfeller prostatakreft, og det skjer en kraftig økning. I dag må én av åtte menn regne med å bli rammet av prostatakreft i løpet av livet. Dette er fire ganger så mange som på 1950-tallet.

Fakta om prostatakreft:

- Norge ligger høgt på statistikken over antall tilfeller prostatakreft, og det skjer en kraftig økning. I dag må én av åtte menn regne med å bli rammet av prostatakreft i løpet av livet. Dette er fire ganger så mange som på 1950-tallet.

-  I 2030 er økninga beregnet til over 40 prosent.

- Over 47.000 menn har eller har hatt prostatakreft i Norge.

- Hver dag skjer i gjennomsnitt tre dødsfall i Norge på grunn av prostatakreft.

- Prostata er en kjertel hos mannen som omslutter første del av urinrøret. Kjertelens utvikling styres av testiklenes hormoner og lokale vekstfaktorer. Hos yngre voksne menn har den en størrelse på 2-3 cm. Hos eldre blir den 4-5 cm, og hos enkelte enda større.

- En forstørrelse av prostata skjer uavhengig av kreft, og kan skape vannlatningsbesvær.

- Sædkanalene går gjennom prostata, og den forsyner sæden med en væske som sikrer overlevelse av sædcellene.

Kilde: Kreftforeningen og Store medisinske leksikon

Ulf Hansen synes det er godt å komme seg ut i naturen. Han er tidligere fisker, og har prøvd seg på laksen i Gaula, men trekker heller mot sjøen. Foto: John Lerli