I Nord- og Sør-Trøndelag er det gitt tillatelse til lisensfelling av 15 jerver. Tre av disse er forbeholdt Sør-Trøndelag unntatt Fosen. Imidlertid ble det avlivet én jerv i Trondheim 29. august som er trukket av fra kvoten, slik at ved jaktstart var kvoten to dyr. De siste fire kan felles på Fosen.

Jakta startet 10. september, og går fram til 15. februar, eller til kvoten blir fylt. Jakt skjer både med gevær og ved feller, som krever tillatelse fra Fylkesmannen. Les mer om jakta på Fylkesmannens nettsider.

Lisensjakt begrunnes i skader på husdyr, og det er et mål å holde bestanden innen et visst antall. Lisensjegere må være registrert i Jegerregisteret, og har plikt til å varsle fra når skudd løses, og eventuell fangst, til Fylkesmannen eller Statens Naturoppsyn. Mye av jervjakta foregår om vinteren, og en tradisjonell form for jervjakt er bruk av bås med åte, hvor jerven fanges i en lukket innretning med fall-lem.

Nasjonale mål

Stortinget har vedtatt nasjonale mål for jerv, og den sier at det skal være 10 ynglinger/kull hvert år i Trøndelag og Møre og Romsdal. Gjennomsnittet de siste åra har vært 11. For hele landet ble det registrert 50 kull i fjor, og 40 i år. I fjor ble bestanden av jerv anslått til 350 voksne dyr i Norge. Sjøl om jerv er registrert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter, foregår det jakt for å unngå at bestanden vokser.

Forollhogna er avsatt som yngleområde for jerv, og i deler av Midtre Gauldal er det dermed ikke anledning til å drive lisensfelling av jerv.

Verdifulle skinn

Jerven ble fredet i hele Norge i 1982. Tidligere var det skuddpremie på jerv, og på 1700- og 1800-tallet var et jerveskinn mye verdt. Fra 1846 til 1900 ble det felt mellom 40 og 90 individer per år, ifølge Rovdata. Utover 1900-tallet ble jerven et nokså sjeldent dyr, og fram til krigen ble det skutt mellom 20 og 30 dyr i året. De tetteste bestandene var da i Troms og Finnmark. I Sør-Norge var det på denne tida bestander av jerv i fjellområder i Oppland, Østerdalen, Hardangervidda og Jotunheimen.

På 1960-tallet ble jerven funksjonelt utryddet i Sør-Norge, og på 1970-tallet var det bare en spredt forekomst igjen nordover i grensefjella mellom Norge og Sverige. I Sverige ble jerven fredet i 1969.

På slutten av 1970-tallet begynte det regelmessig å dukke opp nye jervekull i Sør-Norge, og bestandene økte både i antall og utbredelse etter at den ble fredet.

SKY OG ENSOM: Jerven er en ensom vandrer i fjellet og kan tilbakelegge enorme distanser på kort tid. Foto: John Lambela/Statskog.