I kveld fredag 22. september klokka 22.02 beveger sola seg inn på den sydlige delen av himmelen. Astronomisk sett tar vi dermed fatt på vinterhalvåret, forteller Anne Mette Sannes, science fiction-forfatter og vitenskapsformidler, og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Denne dagen kalles høstjevndøgn fordi dag og natt er like lange over hele jorda.

Likt over hele kloden

Denne fredagen 12 timer fra soloppgang til solnedgang, det vil si at dag og natt er like lange over hele jorda. Dette skjer to ganger i året, nemlig ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. På disse to dagene står sola rett over ekvator, og bare på jevndøgnene kan en person som står ved ekvator, se sola passere rett over hodet (i senit) midt på dagen, oppsummerer Sannes og Ødegaard.

Sola forsvinner på Nordpolen

På Sydpolen skjer akkurat det motsatte: Sola kommer til syne og holder seg over horisonten i et halvt år for så å gå ned igjen ved vårjevndøgn.

Mindre solvarme

I Norge avtar daglengden nå raskt – aller raskest nord i landet – og vi merker at solvarmen avtar hurtig dag for dag. Dette både fordi sola kommer lavere på himmelen og fordi den er oppe færre timer i døgnet og dermed har kortere tid til å varme opp bakken og lufta.

21. desember

Nettene blir stadig lengre, og da mister bakken mye varme til verdensrommet. Dagene blir kortere og sola vil stå lavere på himmelen helt fram til vintersolverv 21. desember kl. 17.28.

Siden endringene i solinnstrålingen er størst i polområdene, øker temperaturforskjellene raskt mellom polene og områdene lenger syd. Dermed blir gjerne lavtrykkene også kraftigere utover høsten, ifølge Sannes og Ødegaard som har nettstedet Astroevents.no

HØST: Høstdagene blir raskt kortere og kjøligere når vi har passert høstjevndøgn. Foto: Anne Mette Sannes
Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard. Privat foto