I fjor foreslo rådmannen at eiendomsskatten burde justeres for å gi økonomisk albuerom, og fikk klar beskjed om at den politiske avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti innebærer at satsen for eiendomsskatten ikke skal økes.

Takstgrunnlaget

Nå kan det likevel gå mot en økning av eiendomsskatten. Rådmannen har på nytt foreslått justering av skattesatsen, men varaordfører Stine Estenstad (H) sier at promillen for eiendomsskatten blir liggende på to. Dette er laveste sats.

– Men det har skjedd noe med prisstigninga på eiendommer i Melhus de siste årene, og eiendomsskattenemnda kan se på taksering av eiendommene tidligere enn de ti årene som skulle gå. Det er også mulig å se på soneinndelinga, og at vi kan ta vekk denne. En bolig på Gåsbakken vil uansett ha lavere takst enn en bolig i Melhus sentrum, sier Estenstad.

Soneinndeling

Eiendomsskatten har vakt mye støy, og politikerne innførte flere tiltak for å sukre pillen.

Ett av dem var soneinndeling. Melhus kommune ble delt inn i fire soner der Melhus sentrum fikk høyeste eiendomsskatt, mens områder ett stykke unna Melhus sentrum, fikk lavere skatt. Dessuten ble det lagt inn et stort bunnfradrag, og det ble gjort unntak for en rekke bygg slik at for eksempel bygg knyttet til kulturformål og religionsutøvelse (misjonshus) ble unntatt fra eiendomsskatt.

Forslaget fra Høyre er at eiendomsskattenemnda forbereder seg på retaksering slik at inntekta til kommunen når det gjelder eiendomsskatten, øker.

– Høyre ønsker at nemnda starter med retaksering, og vi ønsker at nemnda skal legge fram et forslag til hvordan dette kan gjøres. Dette er det unison enighet om, og det samme gjelder det å ta vekk soneinndelinga. Vi har ikke et ønske om å øke satsen for eiendomsskatten, men vi ber rådmannen se på andre måter å øke inngangen på, sier Estenstad.

Årsaken til at politikerne ønsker å se på eiendomsskatten, er at det er begrenset hva politikerne kan vedta for å øke inntektene. Kommunen får inntekter fra ordinær skatt (34 prosent rammetilskudd og 40 prosent skatteinntekter) og fra kommunale avgifter. For vann, avløp og renovasjon skal avgiftene tilsvare det kommunen har i utgifter, og kommunen kan derfor ikke gå i overskudd på slike tjenester.

Nye Gimse skole

Assisterende rådmann Morten Bostad har flere ganger pekt på at bygginga av nye Gimse skole og 1–2 spilleflater vil veie tungt økonomisk sett både når det gjelder selve investeringa og løpende driftsutgifter. Under formannskapsmøtet tirsdag sa Bostad at kommunen ikke har økonomi til å ta på seg de forventede driftsutgiftene på 15–18 millioner kroner, og at rådmannen av den grunn kommer til å foreslå justering av eiendomsskatten.

– Gimse skole kommer oss i møte, slår varaordfører Estenstad fast.

Ordfører Gunnar Krogstad (Ap) sier at han ikke vil kommentere forhold rundt budsjettet, før rådmannen har lagt fram sitt forslag og dette er drøftet i partigruppa.