– Vi mener at hage går utover landbruksbegrepet, og vi er opptatt av å ta vare på jorda for matproduksjon. Utgangspunktet var at arealet ikke skulle bebygges da det ble godkjent til parsellhager, sier seniorrådgiver Margrethe Halsen fra Fylkesmannen. Sammen med rådgiver Trine Gevingås fra Fylkesmannen, er hun med på formannskapets befaring til Øysand kolonihageby.
Lite utbredt i Trøndelag
De to forteller at det er etablert et fåtall kolonihager i Sør-Trøndelag, og i farten kommer de på bare den på Byneset. Også på Skatval i Nord-Trøndelag er det etablert kolonihage.
En kolonihage er ifølge Wikipedia, en samling parseller på kommunal eller privat grunn. Kolonihagene har bebyggelse, mens parsellhagene ikke har det. Den første kolonihagen i Norge ble anlagt i 1907, og det skjedde i Oslo for å gi barnefamilier mulighet til å dyrke sin egen mat.
Fritidstilbud
Styreleder Sigfred Alvdal har hatt hytte i Øysand kolonihageby siden 2015, og var blant de første som etablerte seg der.
– Kolonihagen er et godt fritidstilbud i nærhet til sjø, og nærheten til byen betyr mye. Noen av oss har solgt store villaeiendommer, og har flyttet inn i blokk. Vi vil ha noe å stelle med på fritida. Jeg tror de fleste vil ha grønnsaker og jordbærplanter her, og jeg tror de fleste vil bruke pallekasser. Noen kvadratmeter plen er bra for barnebarna slik at de har boltreplass, sier Alvdal.
I Oslo-området er kolonihager utbredt, og mange har stiftet bekjentskap med kolonihager gjennom fjernsynsserien Portveien 2. Opposisjonsleder Jorid Jagtøyen (Sp) sier til Trønderbladet at hun trodde Øysand kolonihageby skulle bli noe lignende som Portveien 2 med små hytter omkranset av epletrær langs smale veier.
Vil inspisere kolonihagen på Øysand
Kassedyrking
På Øysand er det derimot romslig rundt de relativt store hyttene, og flere av beboerne har begrenset dyrkinga av grønnsaker til noen vekster i trekasser. Hyttene skal settes opp slik at de er flyttbare om det er behov for å dyrke opp jorda igjen. Kolonihagen er lagt på deler av kornåkeren til Kåre Risstad som har sett kolonihagen som en attåtnæring til gården.
– Jeg har vurdert andelslandbruk. Hvor mange kasser skal det være her for å tilfredsstille kravet om dyrking? Kasser er mer praktisk for å unngå ugress, sier Risstad under befaringa.
Under befaringa møtte flere av beboerne i kolonihagen opp. Rune Habberstad peker på et areal som beboerne har opparbeidet til plen, og han forklarer at det er gjort fordi det var svært gjørmete der.
– Der har det vært kornåker, og det skulle ha vært dyrket der, sier virksomhetsleder Guri Vik.
Ordfører Gunnar Krogstad er også opptatt av at arealet skal dyrkes opp, og ikke være plen.
Beboerne har søkt om å bygge plattinger, boder og veksthus samt sette opp gjerder. Etter befaringa godkjente formannskapet at beboerne kan sette opp bod eller veksthus, og at det ikke kan støpes fundament verken for boder, veksthus, plattinger, stier eller gjerde.
Ønsker mer bær og grønnsaker