Arkeologer graver for Nye Veier flere steder i Melhus, og på Kvål er det tydelige spor etter at folk i jernalderen ikke har latt seg skremme av et ras eller to.
Et 34.000 kvadratmeter jorde blir i sommer gravd ut av ansatte fra NTNU, og de har allerede funnet fire gravhauger, keramikkbiter fra jernalderen, beinrester og deler av en kvernstein. Dessuten har de funnet to flatmarksgrav der det kan skjule seg en urne eller brente bein.
Trønderbladet har tidligere skrevet om de fire garvhaugene som er funnet på Kvål
Samlingssted
– Vi har funnet bosettingsspor i form av kokegroper og stolpehull, og området kan ha vært en plass der folk har møttes for å lage og spise mat sammen, sier feltleder Silje Fretheim fra NTNU Vitenskapsmuseet.
På jordet til Elling Nideng og Øya videregående skole har arkeologer funnet 150 kokegroper.
Det som har overrasket arkeologene, er at de har funnet spor i to lag. Vanligvis ble kokegroper i jernalderen gravd ut i fin sand slik det er funnet flere eksempler på, men på Kvål er det også funnet kokegroper gravd ut i leire. Leire er et tungt materiale å grave i, og Fretheim forteller at dette er et uvanlig valg. Fretheim sier at det kan ha gått et leirras, og at folk har vendt tilbake til boplassen.
– At de gravde ut kokegroper i leire, kan bety at det var viktig for dem å ha denne plassen. Folk nå til dags vil jo også bli boende på hjemplassen selv om det har vært ras eller flom, sier Fretheim.
Flere ras
Arkeologen legger til at kokegropene er fra jernalderen, og at raset som ser ut til å ha truffet boplassen, må være mye eldre enn Gauldalsraset i 1345. Gauldalsraset er Norges største naturkatastrofe, og på Hovin er det funnet et to meter tykt leirelag fra dette raset. Arkeologer er spent på hva de finner under leirelaget når de skal grave i Evjengrenda senere i år. Norges geologiske undersøkelser har slått fast at leirelaget består av rasleire.
Frykter utgravinger kan føre til ras
– Det har sikkert gått utallige ras i dalen, og dette blir en fin anledning til å få datert hvor gammelt dette raset kan være, sier Fretheim.
Under utgravingene er det også funnet spor etter et gammelt elveleie.
Kokegroper ble gravd ut som hull i bakken, og deretter ble det lagt på trevirke som ble tent på. Oppå la de steiner som når de ble glovarme, ble brukt til å steke kjøtt og fisk. Imidlertid kunne dette ta flere timer så det var ikke snakk om hurtigmat, konstaterer Fretheim.
Mystisk hull
I området er det også funnet en større grop som enten kan ha vært et sted der lin ble bløtt opp før videre bearbeiding eller vannhull for husdyr. Nede i gropa har de funnet trerester. Materiale fra gropa som arkeologene skal analyseres av botaniker i Danmark for å se om det er pollenkorn som kan gi pekepinn om hva gropa er brukt til.
Arkeologene tror boplassen er blitt brukt i jernalderen, men har også funnet spor etter mulig bosetting fra 1600-1700-tallet. Grensa for automatisk fredede kulturminner går ved reformasjonens start i 1537. Derimot kan folk i vikingtida ha bodd på et annet sted.
– Vikinggårdene lå omtrent der dagens gårder ligger, og vi får sjelden mulighet til å grave på dagens gårder. Vi har fått grave i skjulet på en gård på Foss, og der fant vi blant annet vevlodd og ei saks. Der skal vi fortsette med ei stor utgraving neste år, forteller Fretheim.
NTNU Vitenskapsmuseet skal oppbevare eventuelle funn hos museet for å gjøre dem tilgjengelig for forskning. En utstilling om utgravingene må bekostes av Nye Veier, mener NTNU Vitenskapsmuseet.