Siden starten på 1900-tallet har antall norske setrer i bruk sunket fra 100.000 til rundt 900. Norges institutt for bioøkonomi (NIBIO) har lagt fram en rapport som dokumenterer statusen på seterlandskap i Norge i dag. De har kartlagt ulike typer seterbygg, tilstand og dagens bruk av setrene. Resultatene av undersøkelsen er kraftig nedgang, og Kari Stensgaard, prosjektleder i NIBIO har grunnen til disse endringene klar.

–Årsaken til endringene er først og fremst at seteren har mistet sin opprinnelige funksjon. Konsekvensen av dette er en bygningsmasse som forfaller eller endres, seterlandskap som gror igjen og tradisjonskunnskap som går tapt, sier hun i en pressemelding.

I Sør-Trøndelag er det i dag registrert 171 seteranlegg, hvor 17 prosent av disse ikke er i bruk og 68 prosent til fritidsbruk. 35 prosent brukes til slått og beite, mens kun 6,4 prosent brukes til melkeproduksjon.

Nye bruksområder

En ting er den kraftige nedgangen i antall setre i bruk. Et annet interessant funn er at bruken av de setrene som fortsatt er i drift, også er endret med tiden. Stensgaard kommer med eksempler som at hytter overtar for seterhus og rekreasjon erstatter produksjon som to hovedargumenter for dette. Fritidsbruk utgjør i dag nærmere 60 prosent av aktiviteten på disse setrene.

I pressemeldingen fra NIBIO kommer det fram en statistikk på hva de 1700 undersøkte setrene i dag brukes til:

Hele 57 prosent av de undersøkte setrene blir i dag brukt som fritidsboliger.

På 27 prosent av de undersøkte setrene er det ingen tegn til bruk.

Ved omtrent fire prosent av de undersøkte er det tegn til melkeproduksjon.

29 prosent er i dag i bruk til beiteområdet for dyr.

I underkant av en prosent av områder som har vært benyttet som setre, er i dag i bruk til turisme, typisk servering eller overnatting.

Midtre Gauldal på topp

Midtre Gauldal er sammen med Oppdal den kommunen som har flest aktive setre i Trøndelag. I Midtre Gauldal er det i dag 42 aktive melkesetre. Selv om man er på topp i Trøndelag, er også nedgangen synlig i Midtre Gauldal. Tall fra RMP viser at antallet bruk med seterdrift hvor det produseres melk, har gått ned fra 70 til 42 i kommunen siden 2005, altså ikke langt ifra en halvering. Likevel er det langt flere setre i bruk enn disse tallene viser, fordi flere av setrene har gått over fra melkeproduksjon til for eksempel beite for sau og storfe.

I den samme perioden har antall fellessetre i kommunen gått ned fra ni til fem. For tre av de fire som har sluttet med produksjon her, er grunnen at leiekontrakten som var inngått for 40 år, nå er utgått og ikke fornyet.

Sommerjobb

At det er så mange setre i drift i kommunen, gir en kjempemulighet for sommerjobb til unge i området.

–Aktiv setring i området kan gi muligheter for ungdom til å skaffe seg sommerjobb, mener Aril Røttum, den ene av to rådgivere for landbruksforvaltningen i Midtre Gauldal.

Ofte har ikke bøndene selv tid til å dra rundt og gjøre arbeid på setrene, noe som gjør at man trenger ekstra arbeidskraft. De som da får seg en sommerjobb her, vil for eksempel gå rundt å gjør arbeid slik en budeie gjorde før i tida. Eksempler på arbeidsoppgaver kan være foring av de ulike dyra, melking og å samle dyra.

Utvalgt kulturlandskap

I 2009 startet satsingen i Norge på å sikre langsiktig forvalting av et utvalg landskapsområder. Det ble valgt ut 20 områder i Norge som skulle vernes, hvor alle fylkene fikk ett hver, bortsett fra Sør-Trøndelag som fikk to. Det ene området som ble valgt ut var seterdalene i Budal (Endalen og Synnerdalen). Grunnen til at disse seterdalene ble valgt ut, er deres kontinuitet og at man har tatt vare på landskapet og driften på setrene. I disse dalene er det mange setre som fortsatt drives aktivt, ganske likt slik det ble drevet før i tiden. I tillegg er landskapet tatt meget godt vare på.

Ikke et stort rovdyrproblem

Et problem som ofte kommer opp i dagen når man skal ha dyr, og spesielt sau på beite, er rovdyr. Man hører ofte om ulv og bjørn som tar et stort antall sau hver sommer, noe som skaper stor frustrasjon blant bønder. Likevel blir det hvert år tatt dyr også i Midtre Gauldal, men her er jerv og gaupe hovedsynderne. I seterdalene i Budal er det nesten bare jerv som tar dyr, mens litt lenger ned i dalen i området rundt Rognes herjer gaupa mer. Ifølge Røttum flytter flere av bøndene i områdene nede i dalen beite for sine dyr nærmere seterdalene i Budal for å slippe gaupa.

Røttum legger til at man dog titt og ofte ser kadaver også i dette området tatt av både bjørn og ulv. Dette er da streifdyr, og drar som oftest ganske fort videre. Dermed er ikke tallene på dyr tatt av disse veldig store i Midtre Gauldal som i flere andre steder i landet.

Erstatning for tapte dyr

En ordning for å gjøre tapet av dyr litt mindre er at bøndene får erstatning for sine dyr som blir tatt av rovdyrene. Dette er ifølge rådgiverne i landbruksforvaltningen en meget fin løsning, men det er veldig viktig at man melder fra med en gang man finner et skadd dyr, for at det kan dokumenteres og dermed gis ut erstatning. Den andre rådgiveren i kommunen, Signe Lise Skjerdal sier at denne ordningen fungerer bra, men understreker også viktigheten av å melde fra tidlig.

–Ordningen med erstatning for skadde dyr er kjempefin, men det er utrolig viktig at bøndene melder fra. Det er aldri noe problem med at det ikke kommer noen og ser, så det er ikke et argument for å ikke melde fra heller, konstaterer hun.

Museumsseter i Budal

Storbekkøya Museumssenter i Budal er et eksempel på en seter som i dag er brukt til turisme. Her finner man en komplett setervoll og et husmannsbruk. På dette museet får man servert kaffe, seterkost og middag gjennom hele sommeren. Setra er i tillegg utgangspunkt for en kultursti hvor man blant annet kan finne gamle slåtteanlegg med slåttebu og flere løer, gravhauger og fangegroper. Det er generelt mange setre i Budal, som også i dag drives aktivt. Etter at setervollene i Budal ble valgt av regjeringa som ett av 20 kulturlandskap som skulle få særskilt behandling, har det blitt satt ekstra fokus på disse setervollene. Målet er å beholde de unike verdiene gjennom vedlikehold på setrene. Det er blant annet ryddet en del skog i områdene, for å få setrene fram.

Storbekkøya drives i dag av to ivrige damer, Heidi Tovmo og Lillian Bakken. Begge disse har andre jobber i tillegg, men prøver så godt de kan å få det til å fungere uansett. Det har blant annet blitt holdt gudstjenester, barnedåp og konfirmasjoner her, i tillegg til det ordinære tilbudet.

Servering med lokalt preg

Når Tovmo og Bakken holder museet åpent, selges det mat av lokalt preg i kiosken på stedet. Man får kjøpt hyllkaku, en lignende variant av pannekake med ulikt pålegg. To påleggsvarianter skiller seg ut som lokale her, og disse produseres her på Storbekkøya i godt gammelt slag. Man kan ha på både møsmør og gabb, noe som for de mer alminnelige språkvante er hjemmelaget prim og gomme.

Råvarene som blir brukt her, er for det meste kjøpt av aktive setre i nærområdet. Dette skaper et samarbeid mellom Storbekkøya og de andre setrene innover i dalen, noe Bakken er meget fornøyd med.

–Det at vi kjøper råvarer av de andre setrene her innover i dalen, skaper et fint samarbeid mellom oss, og gjør at de aktive setrene i området får enda en partner å levere til, sier hun.

SERVERING: Lillian Bakken står her i kiosken hvor man får kjøpt lokale varianter av ulikt slag. Foto: Mats Eid Bjørset
MUSEUM: Storbekkøya museumssenter i Budal er et museum som har som mål å formidle den gamle seterkulturen. Foto: Mats Eid Bjørset