Søndag blir det jernbrenning i Storbekkøya museumsseter i Budalen, og professor Lars Stenvik mener at det ikke bare er i Budalen det har foregått stor jernproduksjon. Siden det er mye myrmalm i Gauldalen, tror Stenvik at det har foregått jernproduksjon langt flere steder enn der en har registrert spor.
Kollaps
Under Sagauka i Melhus fortalte arkeologi professor Stenvik at det ble en brå slutt på jernproduksjonen. Kollapset kan ha vært forårsaket av flere forhold.
- Vi vet at det var et vulkanutbrudd som førte til at det ikke ble somre. Det var pest i stor skala, og da dør kunnskapen om jernproduksjon. Det var klimakrise og fall i markedet, fortalte Stenvik.
Krigen mellom germanerne og romerne på 200-tallet ga avsetning, og det samme ga kirkebygging på 1100-tallet.
Forteller om langhus og gullringen
Spor
Ifølge Stenvik er det funnet 212 plasser i Midtre Gauldal der det har foregått jernproduksjon, mens det er funnet bare 13 i Melhus, 52 i Holtålen og 20 på Røros. Ved Håen i Melhus skal det ha vært en ovn.
- Jeg tror Midtre Gauldal er typisk, og at det kan være like mange plasser i andre kommuner, sa Stenvik i et foredrag i Fjøset på Gimsan.
Setersommer i Synnerdalen
Slagg
Fortsatt kan en finne slagg som viser at det har foregått jernproduksjon. Siden slagget er svært gammelt, vil det være omfattet av oldtidsminnevern. Under pilegrimsvandringa fra Hølonda til Skaun tidligere i sommer, viste Inge Ottar Onsøyen fram slaggbiter som er funnet ved en bekk på Hølonda.
Jernproduksjon fordrer stort forbruk av trevirke, og Stenvik mener at jernproduksjon førte til avskoging som i neste omgang kan grobunn for granas innvandring.
Fant fire gravhauger på Kvål
Industribedrift
Ett av stedene som har hatt jernproduksjon, er Tovmoen i Budalen der det var flere anlegg. Stenvik fortalte at det var en industribedrift der med 15 ansatte. Jernet kan ha blitt ført til Forsetmoen i Singsås der det ifølge Stenvik var mange smier.
Jernproduksjonen kan ifølge Stenvik, ha gitt rikdom slik funn av gullringer og romersk glass i Melhus viser. Gullringene kan ha vært byttevarer for gull. Lokalt var det ikke behov for så mye jern, og noe av jernet kan ifølge professoren ha blitt brukt til sverdproduksjon.
- Det ser ut til at Midt-Norge har forsynt store områder med jern, og det var en gullalder for jernet, sa Stenvik.