Lokalbefolkningen ønsker å bevare nasjonalparken som nå, uten mye trafikk, turisme, tilrettelegging og turisthytter. Det viser resultatene i en ny undersøkelse som er gjennomført av Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Intervjuet lokale folk

NINA har i perioden fra 2014 til 2017 registrert og kartlagt ferdsel i hele fjellområdet med spørreundersøkelser, automatiske tellere og feltobservasjoner. Det har vært et spesielt fokus på de som bor i bygdene rundt nasjonalparken, med gjennomføring av intervjuer- og spørreundersøkelser.

–Det som er interessant er at der besøksstrategier i andre nasjonalparker legger opp til mye mer turisme og lokal næringsutvikling, er det stor tilslutning lokalt rundt Forollhogna til å bevare nasjonalpark- og villreinområdene slik det er i dag, og til jakt, fiske og landbruk. De lokale ønsker at nasjonalparken skal være for dem selv, med få folk i dag og i fremtiden, uttaler seniorforsker Vegard Gundersen i NINA i en pressemelding.

Vil ha liv i randsonene

De spurte gir uttrykk for at de ønsker at Forollhogna nasjonalpark og villreinområdene i stor grad skal skjermes mot turisme og økt tilrettelegging, mens randområdene i langt større grad kan eksponeres for økende turisme og lokal næringsutvikling.

–Det gis uttrykk lokalt for at det ikke er turister som søker spektakulære attraksjoner som ønskes, men derimot tilreisende som vil oppleve lokale tradisjoner, fjellbygdene og livet og stillheten på fjellet slik det egentlig er, forklarer Gundersen.

Villreinområder presses

Forollhogna representerer i dag det ypperste av villreinområder i Norge når det gjelder produksjon og kvalitet på dyrene, og her får de stort sett vandre i fred sammenlignet med andre områder. Forskerne har blant annet sett på hvordan dagens ferdsel påvirker villreinen i området.

Trenden nasjonalt er at utbygginger av infrastruktur og hytter har økt veldig i og rundt villreinens leveområder i Norge. Regjeringens satsning på at fjellet, og spesielt nasjonalparkene, skal bidra til lokal næringsutvikling og verdiskapning, legger også press på områdene. Ferdsel er, ifølge NINA, i ferd med å trenge dypere inn i fjellet, og friluftslivet er i endring med nye aktiviteter og økt turisme.

–Friluftslivet utfordrer både den tradisjonelle bruken av nasjonalparken og verneverdiene. Vi forventer at presset mot villreinens områder og nasjonalparkene vil øke, snarere enn avta i tiden fremover, forklarer Gundersen.

Forslag fra NINA

Med bakgrunn i undersøkelsen foreslår NINA at dagens nivå på tilrettelegging i nasjonalparken skal opprettholdes i Forollhogna. Samtidig bør det gjennomføres tiltak som blant annet skal hindre slitasje på terrenget og forstyrrelser av dyrelivet.

–Vi foreslår at man tilrettelegger for bruk av områder der det ikke plager villreinen, og styre ferdselen vekk fra sårbare områder, forteller Gundersen.

Randsonene, inkludert landskapsvernområdene, bør kunne eksponeres for mer bruk for lokal næringsutvikling, og som avlasting av nasjonalparken og villreinområdet, anbefaler NINA .

–Gode løsninger som balanserer bruk og vern er viktig for å sikre gode opplevelser for de besøkende, bærekraftig verdiskaping og reduserte konflikter på areal og mot verneverdier. Våre data viser at mulighetene må ta utgangspunkt i områdets identitet knyttet til levende landbruk, kulturhistorien og det vakre kulturlandskapet i bygd og dal. Også gruvehistorien med cirkumferensen er en viktig del av historien og som kobler landbruksbygdene direkte mot Røros. Her har tilførsel av mat og produkter fra bygdene til Røros en meget lang tradisjon. Landbruk står sterkt i bygdene rundt Forollhogna, og gir fordeler som reiselivet må spille på lag med, sier Gundersen.

Han legger til at hvis ikke tiltakene med å legge til rette for turisme i avlastende randområder virker, kan det være aktuelt med tiltak som begrenser trafikken inn i selve nasjonalparken, med for eksempel å begrense turisttilgangen med bom på setervegene.

VIL VERNE: Lokalbefolkningen rundt Forollhogna ønsker ikke mer bruk av nasjonalparken, men heller økt turisme i bygdene i randsonen. Foto: Gunn Heidi Nakrem