Ola Bergsrønning fortviler over lang behandlingstid og det han opplever som lite vilje til å hjelpe hos Midtre Gauldal kommune.
Han og samboeren vil bygge seg et hus med en tilhørende stor garasje på omtrent 140 kvadratmeter i Nyhuslia boligfelt i Soknedal. Garasjen bør være så stor, slik at Bergsrønning kan parkere sin lastebil og traktor under tak.
Les kommunens svar: – Ikke ønskelig med store garasjer
Kommunalt boligfelt
Så enkelt er det ikke.
Etter runder fram og tilbake i over to år, ferdigbehandlet Næring-, plan- og miljøutvalget (NPM) saken i juni. Bergsrønnings tomtesak ligger inne i en reguleringsplan som kommunen selv kjører. De eier nemlig Nyhuslia boligfelt i Soknedal, som over flere år har blitt bygd ut. Det som nå omreguleres, er fra før regulert til offentlig friområde. Det reguleres nå inn tre nye eneboligtomter, og to områder for konsentrert småhusbebyggelse, typisk flermannsboliger.
Det er her, at Ola Bergsrønning, har tinget på en tomt. Fra før har han bodd på et gårdsbruk i Soknedal, som han nå har solgt. Nå leier de en sokkelleilighet. De tenkte aldri de skulle bli leietakere så lenge.
– Jeg hadde mest sannsynlig ikke satt i gang dette, hadde jeg visst hvor lang tid det ville ta, sier han.
Føler seg motarbeidet
Bergsrønning forteller om en prosess som har tatt enormt mye tid og krefter, og hvor han rett og slett føler seg motarbeidet av enkelte i kommunen og NPM-utvalget. Som han sier: Bør ikke kommunen møte folk som vil bygge, med imøtekommenhet, service og behjelpelighet?
– Når man prøver å få kontakt med folk på kommunen, blir man av enkelte møtt med arroganse og de er lite behjelpelige. Jeg prøver å høre hvilke muligheter og løsninger som finnes, de svarer ikke. Det er lite hjelp å få. Noen av dem er så lite serviceinnstilte.
Bergsrønning rister på hodet. Og han får sine opplevelser bekreftet fra andre. Flere opplever søke- og byggeprosesser slik, når de har vært i samme prosess som Bergsrønning. Sånn skal det ikke være, mener han.
Opprinnelig var tomta han ønsker å bygge på, satt av som et friområde i reguleringsplanen. Det ble omgjort, da administrasjonen i utgangspunktet syntes det var en kurant løsning. Bergsrønning valgte tomta ytterst i området, mot skogen, nettopp fordi han ønsker å sette opp en større garasje.
Utvalget satte ned foten
Opprinnelig var rådmannen positiv til Bergsrønnings søknad om husbygging, da formannskapet først behandlet saken.
I løpet av 2016, da NPM-utvalget behandlet reguleringsplanen, ble det lagt til et vilkår på at garasjen til Bergsrønning kunne ikke kunne overstige 70 kvadratmeter. Han ønsket å bygge garasje på det dobbelte.
Men NPM-utvalget sa nei, og gikk ikke med på å fravike dette vilkåret. (?) Argumentet var at de ønsket ikke å legge til rette for lastebilnæring i et boligfelt.
– Lastebilnæring? Det er ikke det. Jeg har bare lyst til å sette unna traktoren og lastebilen min under tak på vinteren, sier Bergsrønning.
Det er dette vilkåret Bergsrønning har klaget på, og som endelig ble behandlet i samme utvalg nylig. Der opprettholdt utvalget vilkåret om maksimalt 70 kvadratmeter.
Han forstår ikke hvorfor det er nødt til å være en så ufravikelig regel for hans tomt. Det er en særregel for akkurat den tomta.
Må sette opp to bygninger
Det han nå ser som en løsning, dog ikke like god, er å sette opp en garasje på 70 kvadratmeter, og så et redskapshus på 70 kvadratmeter. I kommunens administrasjon har de ikke funnet noen vilkår som forbyr dette. Så lenge bygningsmassen ikke overskrider 30 prosent av tomta, er det greit å sette opp flere bygg.
Bergsrønning må i oppgittheten le av dette. Det er ikke det han ønsker, verken bygningsmessig eller estetisk. Tomta er på 1,8 mål, og er tegnet slik at huset og den opprinnelige garasjen er bygd vendt mot hverandre, i en L-form, slik at det blir et tun mellom. Nå må det muligens settes opp ett hus, en garasje og et redskapshus.
Planen hans er tegnet om mange ganger, nå må det gjøres igjen, for å se om kommunen godtar denne løsningen med garasje og redskapshus. Reguleringsplanen skal etter planen behandles i kommunestyret i slutten av september. Da må Bergsrønning ha nye tegninger inne, som kommunestyret så må godkjenne. Da har det gått to og et halvt år.
– To og et halvt år på ei tomt i et byggefelt. Det er for lang tid, sier Bergsrønning.